På en nydelig øy i Indonesia kalt Flores, på tuppen av øya nærest nasjonalparken Komodo, ligger den fantastiske dykke-resorten Scuba Junkie Komodo. Omkranset av nydelige blomster og trær, ligger mange små hytter, et større fellesarealet med hengekøyer, en flott brygge ut over det turkise vannet hvor to flotte dykkebåter ligger til kai. Jeg kan ikke annet enn å kalle det paradis!
En gledelig overraskelse var at det var mange alenereisende som kom til Scuba Junkie for å dykke å treffe andre dykkeglade mennesker, det var kanskje et av de mest sosiale stedene jeg har bodd på turen! Etter en dag i sjøen samlet alle seg rundt nydelig mat i fellesarealet og alle satt i hengekøyer og stoler ved stranda til langt ut på kvelden å pratet og drakk en øl eller to. De ansatte på stedet var super koselige og var en del av gjengen som satt å pratet og lo, vi dykket sammen, spiste sammen og levde sammen. PERFEKT!
I den fantastiske nasjonalparken Komodo, kryr det av liv både over og under vann. Parken består av tre store øyer; Komodo, Padar og Rinca, samt 26 mindre øyer med et totalt areal på 1733km2! Nasjonalparken er hjemmet til verdens største øgle, Komodo dragen, samt mange forskjellige marine arter som manta rays og hai. I 1991 ble parken erklært en UNESCO World Heritage Site og har i senere tid blitt kalt et av verdens 7 nye natur undere. Parken ligger i det såkalte korall triangelet, som inneholder noe av verdens rikeste marine biodiversitet. Selve øyene ligner på Jurassic park, nydelige grønne øyer i pikturesk stil!
Komodo som dykkested er bare helt utrolig, det kryr av marineliv; både store majestetiske dyr og nydelige små. Jeg har vært så heldig å få besøke noen av verdens mest kjente dykkesteder som «manta-point», «Crystal Rock», «Castle Rock» og «Batu Balong», alle med forskjellige ting å se. Det kan være veldig vanskelig å dykke i Komodo også fordi det er noen heftige strømmer der, som du kan se på vannet i overflaten. Men om du følger Divemasteren og gjør som han sier så går det fint, og du får sett manta rays, haier, cuttlefish, sjøhester, nudies og masse masse mer! Det var helt sykt å ligge på 5m (saftystop) og se hvor kraftig strømmen var! Vi måtte flere ganger i løpet av dykkene bruke en krok å hekte oss fast i stener for å kunne nyte fisk/mantas/hai, og du så at småfisken sleit med å svømme bortover! Jeg storkoste meg under vann og trivdes veldig godt med buddyene og divemasteren min!
Jeg har blitt medlem av en gruppe på facebook som heter Girls that Scuba, og det var faktisk der jeg ble introdusert for Scuba Junkie Komodo! Ei jente med navn Leila kommenterte på posten min om det var noen i området Komodo som dykket, og sa hun var der. Jeg sjekket det ut på nettet, og to dager senere var vi på dykkebåten sammen som buddies! Veldig kul side! 🙂
Kul som jeg er måtte jeg ta komme borti noe farlig på denne turen også (jeg ble stukket av en Lionfish, som er veldig giftig, og gjør MEGA vondt, for 10 år siden på Simlian i Thailand)! Denne gangen klarte jeg å komme borti en Sea Urchin, som er en giftig kråkebolle.. Vi lå nær bunnen på manta-point å så på mantas og kroken var festet rett ved en kråkebolle som ingen så fordi vi var veldig opptatt av å se på mantaene! Plutselig kjente jeg noe som svei på låret og det var sikkert 20 brodder stikkende ut av tightsen min, krise! De hjalp meg med å fjerne de under vann og vi forstatte dykket en stund før jeg måtte avbryte for jeg ble litt kvalm og dårlig av giften som begynte å virke. Det har seg slik at broddene fra kråkebolla er myke i spissen så når de dras ut av huden blir tuppen igjen og kan gjøre ordentlig skade om ikke de blir fjernet ordentlig! Så oppe i båten måtte de slå på stikkene for å få de til å begynne å blø slik at tuppene ville komme ut med blodet. Det gjorde veldig vondt og dagen etter føltes det som jeg hadde fått en MEGA lårhøne, men det gikk bra og nå har jeg kun et par små blå prikker som minne etter mitt møte med kråkebollen! Hehe.
Jeg har fått en ny kjærlighet for manta rays, som er helt nydelige og intelligente store vesner! De er så majestetiske og er definitivt blandt favorittene mine under vann. Jeg så hvertfall 50 mantas i løpet av dagene jeg var i Komodo, amaziiing!! Jeg har fått være med på foredrag av MMF (Marine Megafauna Fondation), som jobber for å bevare de store dyrene i havet. Der lærte jeg blandt annet at manta rays aldri sover stille (say what?!), så fra den dagen de blir født (de blir forresten født i en størrelse av 1-1,5m!!) til den dagen de dør stopper de ALDRI å svømme/bevege seg! Om de stopper å bevege seg synker de, akkurat som haien. Ninja Manta er de helt svarte og Ghost Manta er helt hvite! Jeg så ingen spøkelser men flere ninjaer! Det finnes heller ingen like manta rays, alle har hvert sitt unike mønster på magen. For øyeblikket er det identifisert over 1000 forskjellige mantas i Komodo nasjonalpark! MMF har en egen side som heter mantamatcher, hvor du kan laste opp bilder av manta rays (magen/mønsteret) for å hjelpe å identifisere, og du kan til og med adoptere en manta! Pengene går til MMF og du kan kalle mantaen hva du vil, og hver gang den blir sett og tatt bilde av får du oppdateringer osv, kuuult! Jeg er bare så fasinert over disse fantastiske skapningene!! Om du vil vite mer kan du besøke MMF sin hjemmeside: https://marinemegafaunafoundation.org
Komodo er som sagt også hjemmet til de store (og litt skumle) Komodo Dragene! Verdens største øgler ser super chill ut, der de ligger å daffer i skyggen! Når de beveger seg ser de trege ut, men dette er bare måten de angriper bytte sitt på. De later som de er trege før de plutselig bykser frem i en hei dundrende fart og biter bytte sitt, du kan tro jeg var en smule redd under den guida turen på øya Rinca! Komodo dragen har et giftig spytt som lammer byttet sakte til det ikke lengre kan gjøre motstand. Så en drage kan faktisk stalke byttet sitt i over en uke etter det første bittet til det faktiske måltidet! Det var faktisk en mann fra Singapore som trosset alle anbefalinger å gikk for å se på dragene alene (uten guide) og gikk alt for nærme. Han ble bitt, men klarte å komme seg bort og ble funnet dagen etter av lokalbefolkningen på øya. Han døde på vei til sykehuset av blødningen! De er ikke til å spøke med altså, viste seg at guiden vår i to tilfeller hadde måtte klatre opp i trær sammen med gruppa si for å unnslippe en sint og sulten drage (skummelt!)!
Dykk på Komodo: 12
Totalt på turen: 42
Her er litt bilder fra over og under vann! (Beklager på forhånd for at det er veldig mange bilder av manta rays, jeg klarte ikke å velge hvilke jeg skulle legge ut!)
lig flere titalls meter med stup rett på siden av veien, fosser som gjør det glatt og ikke minst er veien kjempe smal. Veien var tidligere hovedveien mellom Coroico og La Paz, derav de mange dødsfallene, men nå har det kommet en ny hovedvei som har minsket tallene betraktelig. Nå er det kun noen få bilister som kjører veien, og den blir i all hovedsak brukt for eventyrlystne og adrenalinsøkende turister. Bolivia har nemlig laget en atraksjon ut av veien, for nå kan du sykle ned dødsveien. Antall syklister som har dødd siden 1998 er 18, så dødsveien har sitt navn hovedsakelig fra tidligere når det var bilister på veien. Veien starter på rundt 4650 moh og tar deg gjennom kalde høyfjell, tåkete topper og ned i tropisk regnskog. Du ender på 1200 moh, noe som tilsier en nedstigning på rundt 3500 meter! Du sykler langs stup som er opp til 600 meter, og størrelsen på veien de aller fleste stedene er slik at det er plass til en bil. Rundt regntiden kan det være masse tåke, som gjør at du ikke ser så langt forann deg, og veien kan være ekstra glatt og leirefylt.
min reise i sør-øst asia 