Scuba Junkie Komodo // Indonesia

På en nydelig øy i Indonesia kalt Flores, på tuppen av øya nærest nasjonalparken Komodo, ligger den fantastiske dykke-resorten Scuba Junkie Komodo. Omkranset av nydelige blomster og trær, ligger mange små hytter, et større fellesarealet med hengekøyer, en flott brygge ut over det turkise vannet hvor to flotte dykkebåter ligger til kai. Jeg kan ikke annet enn å kalle det paradis!

En gledelig overraskelse var at det var mange alenereisende som kom til Scuba Junkie for å dykke å treffe andre dykkeglade mennesker, det var kanskje et av de mest sosiale stedene jeg har bodd på turen! Etter en dag i sjøen samlet alle seg rundt nydelig mat i fellesarealet og alle satt i hengekøyer og stoler ved stranda til langt ut på kvelden å pratet og drakk en øl eller to. De ansatte på stedet var super koselige og var en del av gjengen som satt å pratet og lo, vi dykket sammen, spiste sammen og levde sammen. PERFEKT!

I den fantastiske nasjonalparken Komodo, kryr det av liv både over og under vann. Parken består av tre store øyer; Komodo, Padar og Rinca, samt 26 mindre øyer med et totalt areal på 1733km2! Nasjonalparken er hjemmet til verdens største øgle, Komodo dragen, samt mange forskjellige marine arter som manta rays og hai. I 1991 ble parken erklært en UNESCO World Heritage Site og har i senere tid blitt kalt et av verdens 7 nye natur undere. Parken ligger i det såkalte korall triangelet, som inneholder noe av verdens rikeste marine biodiversitet. Selve øyene ligner på Jurassic park, nydelige grønne øyer i pikturesk stil!

Komodo som dykkested er bare helt utrolig, det kryr av marineliv; både store majestetiske dyr og nydelige små. Jeg har vært så heldig å få besøke noen av verdens mest kjente dykkesteder som «manta-point», «Crystal Rock», «Castle Rock» og «Batu Balong», alle med forskjellige ting å se. Det kan være veldig vanskelig å dykke i Komodo også fordi det er noen heftige strømmer der, som du kan se på vannet i overflaten. Men om du følger Divemasteren og gjør som han sier så går det fint, og du får sett manta rays, haier, cuttlefish, sjøhester, nudies og masse masse mer! Det var helt sykt å ligge på 5m (saftystop) og se hvor kraftig strømmen var! Vi måtte flere ganger i løpet av dykkene bruke en krok å hekte oss fast i stener for å kunne nyte fisk/mantas/hai, og du så at småfisken sleit med å svømme bortover! Jeg storkoste meg under vann og trivdes veldig godt med buddyene og divemasteren min!

Jeg har blitt medlem av en gruppe på facebook som heter Girls that Scuba, og det var faktisk der jeg ble introdusert for Scuba Junkie Komodo! Ei jente med navn Leila kommenterte på posten min om det var noen i området Komodo som dykket, og sa hun var der. Jeg sjekket det ut på nettet, og to dager senere var vi på dykkebåten sammen som buddies! Veldig kul side! 🙂

Kul som jeg er måtte jeg ta komme borti noe farlig på denne turen også (jeg ble stukket av en Lionfish, som er veldig giftig, og gjør MEGA vondt, for 10 år siden på Simlian i Thailand)! Denne gangen klarte jeg å komme borti en Sea Urchin, som er en giftig kråkebolle.. Vi lå nær bunnen på manta-point å så på mantas og kroken var festet rett ved en kråkebolle som ingen så fordi vi var veldig opptatt av å se på mantaene! Plutselig kjente jeg noe som svei på låret og det var sikkert 20 brodder stikkende ut av tightsen min, krise! De hjalp meg med å fjerne de under vann og vi forstatte dykket en stund før jeg måtte avbryte for jeg ble litt kvalm og dårlig av giften som begynte å virke. Det har seg slik at broddene fra kråkebolla er myke i spissen så når de dras ut av huden blir tuppen igjen og kan gjøre ordentlig skade om ikke de blir fjernet ordentlig! Så oppe i båten måtte de slå på stikkene for å få de til å begynne å blø slik at tuppene ville komme ut med blodet. Det gjorde veldig vondt og dagen etter føltes det som jeg hadde fått en MEGA lårhøne, men det gikk bra og nå har jeg kun et par små blå prikker som minne etter mitt møte med kråkebollen! Hehe.

Jeg har fått en ny kjærlighet for manta rays, som er helt nydelige og intelligente store vesner! De er så majestetiske og er definitivt blandt favorittene mine under vann. Jeg så hvertfall 50 mantas i løpet av dagene jeg var i Komodo, amaziiing!! Jeg har fått være med på foredrag av MMF (Marine Megafauna Fondation), som jobber for å bevare de store dyrene i havet. Der lærte jeg blandt annet at manta rays aldri sover stille (say what?!), så fra den dagen de blir født (de blir forresten født i en størrelse av 1-1,5m!!) til den dagen de dør stopper de ALDRI å svømme/bevege seg! Om de stopper å bevege seg synker de, akkurat som haien. Ninja Manta er de helt svarte og Ghost Manta er helt hvite! Jeg så ingen spøkelser men flere ninjaer! Det finnes heller ingen like manta rays, alle har hvert sitt unike mønster på magen. For øyeblikket er det identifisert over 1000 forskjellige mantas i Komodo nasjonalpark! MMF har en egen side som heter mantamatcher, hvor du kan laste opp bilder av manta rays (magen/mønsteret) for å hjelpe å identifisere, og du kan til og med adoptere en manta! Pengene går til MMF og du kan kalle mantaen hva du vil, og hver gang den blir sett og tatt bilde av får du oppdateringer osv, kuuult! Jeg er bare så fasinert over disse fantastiske skapningene!! Om du vil vite mer kan du besøke MMF sin hjemmeside: https://marinemegafaunafoundation.org

Komodo er som sagt også hjemmet til de store (og litt skumle) Komodo Dragene! Verdens største øgler ser super chill ut, der de ligger å daffer i skyggen! Når de beveger seg ser de trege ut, men dette er bare måten de angriper bytte sitt på. De later som de er trege før de plutselig bykser frem i en hei dundrende fart og biter bytte sitt, du kan tro jeg var en smule redd under den guida turen på øya Rinca! Komodo dragen har et giftig spytt som lammer byttet sakte til det ikke lengre kan gjøre motstand. Så en drage kan faktisk stalke byttet sitt i over en uke etter det første bittet til det faktiske måltidet! Det var faktisk en mann fra Singapore som trosset alle anbefalinger å gikk for å se på dragene alene (uten guide) og gikk alt for nærme. Han ble bitt, men klarte å komme seg bort og ble funnet dagen etter av lokalbefolkningen på øya. Han døde på vei til sykehuset av blødningen! De er ikke til å spøke med altså, viste seg at guiden vår i to tilfeller hadde måtte klatre opp i trær sammen med gruppa si for å unnslippe en sint og sulten drage (skummelt!)!

Dykk på Komodo: 12
Totalt på turen: 42

Her er litt bilder fra over og under vann! (Beklager på forhånd for at det er veldig mange bilder av manta rays, jeg klarte ikke å velge hvilke jeg skulle legge ut!)

Scuba Junkie Komodo // Indonesia

ND – Divers // Malaysia

«Diving with the locals” er mottoet til ND-Divers som ligger utenfor byen Semporna på øya Borneo i Malaysia, og det var nettopp det det var!:) Jeg ble hentet på flyplassen i Tawau og kjørt til Semporna hvor jeg ble hentet av en liten båt av en smilende gutt med navn Momo! Båt turen tok ca 20 min, før vi ankom et hus på påler midt ute på vannet, mitt nye hjem for de kommende 5 dagene!

På huset var det et par gjester allerede, alle innkvartert i hvert sitt lille rom på fremsiden og de lokale som jobbet der bodde i rommene på baksiden ved kjøkkenet. På fremsiden av rommene var et koselig fellesområdet med hengekøyer, sol stoler, bord osv hvor vi tilbrakte mesteparten av tiden vår når vi ikke var i vannet. Det lokalet crewet roterte på hvem som skulle være med på båten for dykking hver dag, og resten stod på å lagde fantastisk lokal mat og fikset utstyr og sto på!

Huset hadde tre katter og et kull med fire nydelige kattunger! Så jeg var selvsagt i himmelen, og den beste tiden av tida på land tilbragte jeg med kattunger på fanget på benken sammen med de lokale som spilte gitar og sang av full hals i hver enste pause de hadde. Rene karaoken der bak, noe jeg syns var veldig gøy! Andre gjester syns til en viss grad det var i meste laget noen ganger, men man kan ikke alltid være enige, hehe. 

Dykkingen der var veldig fin! Vi dykket rundt kjente øyer som Mabul og Kapalaia, og jeg nøt synet av utallige skilpadder, store morene åler, nydelige fisker og koraller! Jeg så også en gigantisk Goliath Grouper, som var rundt to meter lang og sikkert veide 60-70 kg!! Hadde hjerte i halsen da for å si det sånn, haha. Det var dessverre ingen permits igjen til Sipadan, som er den mest ettertraktede dykke destinasjonen i Malaysia, som ligger nær Mabul Island. Myndighetene slipper kun 120 mennesker daglig til nasjonalparken, inkludert dykkere, snorklere, guider og båtførere, så for å dra dit må du bestille permits i god tid i forveien. Så meg som “spontan” reisende hadde selvsagt ikke forhåndsbestilt.. MEN jeg besøkte de nest beste stedene og nøt tiden under vann! Totalt hadde jeg 10 dykk i området 🙂

Jeg ble god venn med alle på huset og det var litt trist når tiden var inne for å dra! Jeg ble kjørt til flyplassen i Tawau den 9 april og holdt på med å sjekke inn bagasjen min da jeg til min store frustrasjon finner ut at jeg har bestilt fly til feil dag… Flyet mitt gikk den 10! Så da var det bare å ta taxi til byen Tawau for å overnatte der en natt, som var surt men mye bedre enn om flyet hadde gått den åttende! Byen Tawau var ikke mye å skryte av, det var veldig skittent og jeg var glad jeg bare skulle være der en dag/natt. De er ikke vant til turister der, så du kan tenke deg hvordan jeg ble glodd på til en hver tid. Folk pekte og kom løpende for å ta selfies med meg hele tiden, så om du vil føle deg som en kjendis er det bare å reise dit, haha! Jeg besøkte det lokale markedet på formiddagen før flyet mitt gikk, hvor jeg fikk kjøpt meg litt avokado som jeg slukte med stor glede dagen etterpå! 

Litt bilder fra over og under vann 🙂

(Første gang med Gopro, så beklager litt artsy fartsye bilder med rødt filter og rosa osv! Video kommer på FB når jeg får gjort den ferdig!)

Dykk så langt på turen: 24

– H

ND – Divers // Malaysia

CHIANG MAI // THAILAND

Chiang Mai er provinshovedstaden i nord Thailand og er landets nest største by. Jeg hadde aldri vært nord i Thailand før, så jeg var veldig spent på hvordan det ville være. Jeg ble ikke skuffet! Dette er absolutt en by jeg kunne vært i over en mye lengre periode, følte meg ordentlig hjemme der! 🙂

Mye av den grunnen kan godt være det fantastiske hostellet jeg bodde på! Baan Heart Thai, en nydelig liten perle av et hostel perkeft plassert i kanten av den «indre» gamlebyen i Chiang Mai. Kort avstand til alt av markeder, restauranter/gatemat og ting å gjøre. Det er super rent, koselige felles-lokaler, flotte senger med gardiner foran slik at det er privat og med god A/C. Hostellet åpnet for fem måneder siden av søstrene Casey og Annie, som bare kan beskrives med et ord; fantastiske! De hjelper deg med absolutt alt, viser deg med glede rundt på markeder, sender deg anbefalinger på alt du lurer på, blir med ut på en øl på kvelden og ønsker deg kun alt det beste. Var veldig trist når jeg måtte bytte hostel i 3 dager pga renovering!

Silje (venninne fra Grimstad) var jeg sammen med i Chiang Mai de første 6 dagene av oppholdet der, noe som var veldig koselig! Vi nøt late dager med massasje, god mat, markeder og kos. Den ene dagen leide vi scooter å dro på jakt etter fossefall, noe som viste seg å være vanskeligere enn tenkt.. Det er tørketid for øyeblikket, så det var nesten ikke vann i elvene, så det ble ikke bading på oss – som var målet med hele turen i utgangspunktet (typisk)! Men vi kjørte opp til en blomsterpark, som var veldig fin! Vi fant også en liten landsby oppe i fjellene, som var veldig flott å se! Så dagen var ikke forgjeves! 🙂 Vi var også på VIP kino en kveld å så Tomb Raider, filmen i seg selv var så som så, men selve kinosalen var en opplevelse i seg selv. SVÆRE seter som man kunne legge helt bakover, teppe, inkludert drikke og popcorn, «tjenere» som kommer om du vil bestille noe osv! Anbefales å prøve minst en gang i livet, hehe.

En av dagene dro meg og Silje til Bua Thong Sticky Waterfalls. Det var veldig gøy! Jeg klarer fremdeles ikke helt fatte hvordan det er mulig å klarte opp en foss, så det måtte selvsagt litt googling til for å finne ut av årsaken til dette fantastiske naturopplevelsen! Fosser er notorisk glatte til vanlig, så hvordan er det mulig å klatre opp i de klare fossefallene? Sticky Waterfalls får navnet sitt fra et mineralsk innskudd som er utrolig faste, det føles nesten som at steinene er hedret svamp. De er ringe og til og med litt prikkete, men gir litt etter under press så du får grep med bena. Siden ingen alger eller andre slimete ting setter seg til steinene, er det perfekt for å klatre opp. Det v ar imponerende bratt noen steder og vi følte oss helt som spider-man der vi klatrer opp det klare forfriskende vannet. Det var verre å gå ned derimot, fikk litt skrubbsår på rompa kan du si, haha! Og jeg mistet desverre actioncameraet jeg hadde med, uten å lykkes med å finne det igjen!! Kjedelig, men sånn er det.. var heldigvis ikke et dyrt kamera!

Jeg har vært på Cabaret show med ladyboys på Ram Bar, som er en danse performance av transeksuelle. Det var en opplevelse som bare må anbefales! For det første er de flinke, for det andre så er de utrolig vakre!! Jeg snakket litt med noen av dem og jeg var bare målløs over hvor pene de var!

En av tingene som Chiang Mai er veldig kjent for er matlagingskurs. Jeg var på et heldagskurs med Mama Noi cooking school, det var magisk! Mama Noi har en organisk gård litt utenfor Chiang Mai hvor de dyrker det aller meste som blir brukt i matlagingen, som var ganske nice! Vi fikk en omvisning på et lokalt marked også, hvor de handlet inn de få ingrediensene de manglet. Jeg kunne velge mellom mange forskjellige retter å lage, totalt 7 stykker. Jeg lagde blandt annet Khao Soi curry (som er en tradisjonell rett i nord-Thailand), vårruller og mango med sticky rice (dessert). Vi lagde også currypaste fra bunnen av, det var veldig kult! Fikk en fin kokebok på slutten av dagen, så jeg ikke glemmer noe! Mama Noi leverte, og jeg gikk ikke hjem sulten for å si det sånn! 🙂 Nå kan dere der hjemme bare glede dere til masse god thaimat når jeg kommer hjem!!

En annen ting vi gjorde var å få massasje på et av Lila massasje stedene. Det er et program/senter for ex-innsatte kvinner til å komme tilbake til hverdagen når de kommer ut av fengsel. De får undervisning og opplæring i fengselet, og når de kommer ut får de jobbe på et av massasje-stedene de driver. Det var en av de aller beste massasjene jeg har hatt i Thailand, og det kan virkelig anbefales om du er i området noen gang!! Det er hakke «dyrere» enn andre steder, men 100 NOK for en time med olje massasje er jo ikke til å gremmes av akkurat, og det føles godt å støtte et bra program samtidig! 🙂

Når Silje dro, var jeg sammen med Lisa (Tyskland) og Chris (Tyskland) som jeg traff på Baan Heart Thai. Vi var i Pai sammen (kommer innlegg etterhvert derfra), og meg og Lisa var sammen et par dager etter at Chris dro til øyene i sør. Vi spiste oss gjennom massevis av god vegansk/vegetar mat (Lisa er veganer, og jeg digger all mat), om du er veganer/vegetarianer så kan virkelig Chiang Mai og Pai anbefales, det er et mat mekka! Du får tak i alt mulig for å si det sånn, og alt smaker himmelsk!!

Eneste nedturene så langt;
1. Bed Bugs. Jess, du leste rett! Jeg har klart å få de forbanna bodsugende jævlene (beklager ordbruket! men eneste måten å beskrive dem på..) nok en gang! Dette skjedde når jeg måtte bytte hostel grunnet renovering på Baan Heart Thai. Det nye hostellet hadde bare fleezepledd til «dyne», og de vasket ikke pleddene mellom hver person (ÆÆSJ!!), men hva skal man gjøre? Jeg la heldigvis ikke noen ting på senga, slik at ikke bedbugsa kom i tingene mine. De fikk seg kun et par måltider på meg og thats it, men det var ille nok det altså..
2. Mageproblemer. Er jo i asia, og min norske ømfintlige mage reagerer jo på alt mulig for å si det mildt.. Den gjør det hjemme i Norge også, så kommer ikke som et stort sjokk for å si det sånn! Men likevel kjedelig å måtte løpe på toalettet flere ganger på dagen/natta. Satser på den vender seg til bakteriekulturen snart!
3. Miste actionkameraet i fossen. Men sånt skjer, er ikke verdens undergang!

Litt bilder fra Chiang Mai kommer nå!

  • H 🙂
CHIANG MAI // THAILAND

ALLE FORTJENER EN SJANSE

Hvem du er og hvor du kommer ifra har ingenting å si; alle barn fortjener en god start. Det er litt av mottoet til Lutheran Christian Foundation of Thailand, og jeg er helt enig! Jeg har fulgt et par av prosjektene deres i forbindelse med at jeg har familievenner som har jobbet og vært til stedet, og jeg må bare si med en gang at jeg er så mektig imponert over jobben som blir gjort! Så mange barn og familier får hjelp, støtte og muligheten til undervisning og utvikling!

Jeg har på mine tidligere reiser til Thailand fått lov å besøke et par av prosjektene. Jeg har blant annet fått være med på juletrefest i slummen under motorveien og barnedåp i Immanuelkirken. I år har jeg hatt med kameraet på tur og fått lov å få en omvisning på prosjektene for å ta litt bilder osv, noe jeg syntes var helt topp! Silje (venninne fra Grimstad) som jeg møtte i Bangkok ble også med på omvisningen.

Det er en helt unik opplevelse å gå igjennom slummen i Bangkok. på den ene siden av gaten er det tilsynelatende fine hus med fine fasader, mens realiteten er at det kanskje bor fire/fem familier innover i små rom. På baksiden av fasaden renner en skitten elv, hvor du ser litt mer av hvordan folk bor tett i tett i små skur. Den klamme, varme lufta lukter litt surt, små barn titter nysgjerrig ut på disse såkalte «falangene» (hvite mennesker) som kommer tuslende med kameraene sine. Kamphaner blir nøye vasket og stelt før neste kamp, i full viten om at den kun lever for å dø i kamp.

Nysgjerrige blikk følger deg så og si hele tiden og du føler deg ganske ukomfortabel med tanken på at du «klager» over å ikke ha den nyeste Iphonen eller den nyeste jakka fra Zara.. Hadde vi bare forstått hvor utrolig priviligerte vi er som er født i Norge, landet med gratis helsetjeneste, skolegang og alt de fleste bare kan drømme om! Vi er gitt all verdens mulighet til å lykkes, og likevel sutrer vi over at det er så hardt på universitetet at vi så vidt orker tanken på å stå opp på morra’n. Her i slummen er det å få  undervisning første steget til å komme ut av fattigdom, de få barna som blir gitt denne muligheten sutrer ikke for å si det sånn. De stiller opp, leser lekser, ønsker å lære mest mulig hele tiden og vet at de er heldige som får sjansen! Det at det finnes prosjekter som dette er helt fantastisk, de gir håp og muligheter til så mange barn og familier.

Jeg var som sagt i barnedåp for et par år siden når jeg var i Thailand sist. Eve ble døpt og jeg fikk en øyeblikkelig kontakt med den skjønne lille thai-jenta, og jeg bestemte meg for å bli en slags fadder for henne. Jeg snakket med presten, mammaen Suksom og det var i boks. Hver måned overfører jeg en liten sum med penger til en konto jeg har satt av til Eve, og når hun blir gammel nok til å studere er planen at disse pengene skal kunne dekke det! Suksom snakker bittelitt engelsk, så jeg har holdt kontakt med henne opp igjennom de siste årene og fått bilder, videoer og lignende på facebook. Jeg gledet meg vilt til å se hvor stor hun var blitt, og hun var ikke blitt mindre søt for å si det sånn! Jeg var så heldig å bli invitert med hjem for å se hvordan hun bodde også.

Her er litt kort informasjon om prosjektene jeg besøkte. De sier bilder kan si mer enn tusen ord, så her er noen av bildene jeg tok mens jeg var på besøk.

HOME OF PRAISE

Home of Praise er et dagsenter som ligger under motorveien i hjerte av Klong Toey distriktet i Bangkok og er et av flere prosjekter som er drevet av Lutheran Christian Foundation. De tar var på barn fra 6 måneder til 3 år, etter dette kan de fortsette på Immanuel dagsenter/barnehage som er drevet av de samme. Målet med Home of Praise er å gi helhetlig utdanning  – hjelpe barn til å utvikle seg sosialt, følelsesmessig og akademisk. I tillegg til dette prøver dagsenteret å hjelpe til med å gjøre barna klare for å gå på skole.

IMMANUEL DAY NURSERY

Slagordet til Immanuel day nursery er; «Faithfulness, discipline, body and mind development. Happiness every day.»
Immanuel barnehagen/dagsenteret tar vare på barn fra 2 til 6 år. De prøver å gi barn som trenger det mest muligheten til undervisning og klargjøring til skole. Målet med dagsenteret er å gi hvert barn aldersrettet undervisning og en sjanse til å studere. De gir stipender til barn som kommer fra familier som ikke er så priviligerte at de kan betale selv, slik at de får en mulighet. De utfører hjemmevisitter til barna som går på dagsenteret for å prate med foreldrene om barnet slik at de bedre kan forstå barnets situasjon. De gir råd om barneoppdragelse og barnets utvikling, og tilbyr helsetjenester. Immanuel dagsenteret er også en måte for foreldre som ikke har kapasitet til å ta vare på barnet hele dagen, til å få en avlastning slik at de kan arbeide litt for livets opphold. Dagsenteret prøver å være en oase av farger og glede, et sted barna kan utfolde seg selv, føler seg trygge, elsket og sett.

HOME OF GRACE

Gravid men ikke klar? Home og Grace gir en hjelpende hånd til kommende mødre. Hvert år er det mange kvinner som går igjennom svangerskapet uten noen støtte fra familien deres. De fleste av disse kvinnene blir avvist av familien, og mange blir forlatt av barnefaren under svangerskapet. Det er høy statestikker på gravide kvinner i vanskelige situasjoner som forsøker å ta livet sitt, og tusenvis av kvinner prøver ulovelig abort hvert år med en stor risiko for sin egen og barnets helse. Hvert år blir spedbarn lagt på gata rundt omkring i Thailand, hvert av disse barna forteller en trist historie om en kvinnes tragedie og behov for hjelp. Home og Grace er en midlertidig bolig for kvinner som er i vanskelige situasjoner og er gravide. De kan bo kostnadsfritt før, under og litt etter at barnet er født. De får veiledning av erfarne mennesker som bryr seg om dem og de får informasjon om mulighetene de har når barnet er født, om det er å ta vare på det selv, fosterhjem eller adopsjon. På Home of Grace får de også utstyr til babyen sin, og deltar på aktiviteter som matlaging, engelsk,- og bibel-timer, kunst/håndtverk og vasking. Slik at de får litt grunnlag til å jobbe når barnet kommer til verden.

IMMANUEL MUSIC SCHOOL / MUSIKK GIR LIV

Musikkskolen ble startet av Solveig Meling Johannesen (familievenn) for 15 år siden. Den er for alle barn i Klong Toey-området i Bangkok. For tiden får 150 av dem gratis undervisning på fiolin, bratsj og cello. Alle barna kommer fra veldig fattige forhold, i slummen vokser barna opp i ekstreme familiesituasjoner preget av rus og kriminalitet og begrenset omsorg. Musikkskolen gir håp og verdighet både til barna og de rundt dem. Den gir fokus på talent, øvelse og noen faste holdepunkter i en ekstrem tilværelse. Skolen prøver å skaffe stipend til de eldste elevene så de kan ta høyere utdanning, for skole og utdanning koster mye i Thailand fra barna er ca 12 år. Ton var en av de første elevene Solveig hadde og en av de som har klart å få seg en musikkutdannelse på college nivå. Han har valgt å bosette seg der han vokste opp å gi tilbake til det programmet som gav han en mulighet, så idag er han fulltids lærer ved Immanuel Music School.

Kristiansand symfoniorkester har startet foreningen Musikk gir Liv, som støtter Immanuel Music School i Bangkok. Det har tidligere vært fire musikere på besøk i Bangkok å bidratt til undervisning, det holdes veldedighetskonserter sammen med barna fra skolen og de samler inn penger til Ton så han får lønn for det fantastiske arbeidet han gjør hver dag. I fjor var det seks av musikkskolebarna (inkludert Ton) som var på besøk i Norge, hvor de fikk spille med KSO og holdt mange konserter til inntekt for skolen. I mai i år skal fire musikere fra KSO til Bangkok igjen, og jeg skal være med som fotograf under oppholdet/konsert osv. Så mer om Musikk gir liv kommer!

Om du er interessert i å høre mer om noen av prosjektene eller støtte noen av prosjektene med enten penger, klær, leker, kunst/håndtverk ting eller lignende, bare si ifra!  Jeg kan gi deg litt mer info om hva prosjektene trenger og jeg kan sette deg i kontakt med en av de ansvarlige. Alt hjelper! 🙂

 

Litt bilder fra området rundt prosjektene

 

  • H 🙂
ALLE FORTJENER EN SJANSE

BANGKOK // THAILAND

Jeg ankom Bangkok (hovedstaden i Thailand for dere som ikke visste det), fredag 02/03 ca kl 13. Da hadde jeg vært på reisefot siden dagen før og var veldig klar for en god massasje, thaimat og senga! Det er jo 6 timer frem i tid til Thailand, så jeg var ganske jetlagged, men klarte å holde meg våken til 22.30 likevell (eller nesten! sovnet litt under massasjen, hehe). Jeg spiste et bedre måltid rød curry fra en gaterestaurant like rundt hjørnet av hostellet før jeg satte meg på fellesstua for å surfe litt etter mulige dykkesteder i Malaysia. Der møtte jeg Janine fra Tyskland, og med ett var første bekjentskap stiftet og planene for morgendagen i boks!

Vi stod opp kl 09 for å dra til “the grand palace” som er tempelet der kongen går. Vi skulle møte to andre jenter fra Tyskland (Simone og Maike, som Janine hadde truffet på toget dagen før), foran inngangen. Det gikk ikke så bra.. Det var TUSENVIS av mennesker der og uten internett var det umulig å få tak i dem, så meg og Janine startet turen gjennom glitter, gull, templer og buddastaturer alene. Etter en god halvtime spurte jeg hvordan Simone og Maike så ut, og Janine forklarte så godt hun kunne. Utrolig nok fant vi hverandre 1 min senere ved en tilfeldighet, så vi fortsatte turen sammen.

Når vi var mette på templer, turister og sol tok vi en taxi til MBK, som er et stort kjøpesenter med et form for marked i hver etasje med tusenvis av boder man kan kjøpe alt mulig i til en prutepris. Der tuslet vi rundt, shoppet litt, koste oss og spiste en god stund før vi bestemte oss for å ta turen til hotellet til Simone og Maike. De bodde på et flott hotell med infinitypool i 11etasje og det var snart solnedgang og det virket sykt digg med en dupp i avkjølt vann! Så vi tok med badetøy, latet som vi bodde på hotellet å nøt utsikten og solnedgangen over Bangkok by fra bassenget! Vi avsluttet kvelden med en tur til Khaosan road, som er en bargate/nattmarked. Det er SYKT mye folk, bpde turister og lokale, og veldig høy og mye forskjellig musikk (tror barene har konkuransse om hvem som kan spille høyest!). Det var helt galematias og vi ble sittende på den gatebaren som var minst støy på for en stund mens vi drakk en “bøtte” (coctails som kommer i små sandkassebøtter) og studerte de mange forskjellige menneskene som danset seg forbi. Baren var på et bord inntil et skur og på siden lå det et lite barn å sov på en solseng, staksars liten!! Vi tuslet oss fort videre til en sidegate hvor det var mye roligere, fine lys og mulig å holde en normal samtale. Der fant vi Banan/nutella pannekake/crepene som Thailand er så kjent for, de er MEGA GODE!!! Når klokken var godt og vell 01.30 på natta dro vi tilbake til hostellet. For en fantastisk første dag/kveld på tur!

Søndag kveld fikk jeg vite at Torjus (en kamerat fra Oslo som jobber på Norwegian) var i byen. Han og Elsa var på shoppingtur i Bangkok og de bodde på et flott hotell med to fine bassenger, og det fristet veldig med et nytt bad! Så jeg sneik meg opp til rommet deres og joinet enda et hotellbasseng, noe som var mega digg!! Kjempe koselig å treffe kjentfolk på tur sånn uventet! 🙂

Mandag 5 mars kom Silje til Bangkok (venninne fra Grimstad), vi hadde planlagt å møtes og dra sammen videre til Chiang Mai en liten stund før Silje skulle videre. Det var koselig å se et kjent fjes, og vi nøt massasje, lokalmat og vandring rundt i byen sammen. Et av de andre stedene jeg husket veldig godt fra sist jeg var i Thailand som jeg ville tilbake til var Terminal 21 kjøpesenteret. Et utrolig kjøpesenter som basert på et flyplasskonsept, hver etasje er en by, hvor alt på etasjen er små lokale konseptbutikker med fantastiske ting i! Anbefaler virkelig alle som drar til Bangkok å besøke det! Silje liker shopping, så det passet henne perfekt også! På kvelden dro vi på kino på MBK og så “Red Sparrow”.

Jeg brukte et par dager på å besøke NMS sine prosjekter i Bangkok, men mer om dette i neste innlegg!

Her er litt forskjellige bilder.

-H

BANGKOK // THAILAND

Here we go again!

Klarte ikke holde meg i ro på et sted lenger… Reiserompa mi måtte bare bevege seg litt til rett og slett! Så etter noen måneder med jobb (blir mer riktig å si MASSE jobb), har jeg stappet lommeboka nok til å reise litt igjen! Juhuu!!!

Det så mørkt ut på penge-fronten en stund etter jeg kom tilbake fra Sør-Amerika, lå litt i minus etter innkjøp av nytt utstyr (ble robba for litt av hvert på en buss i Ecuador for de som ikke har fått med seg det..) og måtte i tillegg ha ny telefon for den var jeg jo flink å ødelegge. Typisk! Men etter noen måneder var jeg gjeldsfri i «broderbanken», som forresten er en veldig god bank med gunstig rente og alt. Takk igjen Andreas for at jeg kunne låne litt av deg, hadde ikke vært på tur allerede nå om det ikke var for deg!

Jeg har ikke reiseruten helt på plass enda, men målet er å besøke noen av de flotteste dykkestedene i Asia. Er jo bitt av dykke-basillen, og sør-øst Asia er jo kjent for sine fantastiske strender, korallrev og ellers mangfoldige dyre,- og fiske-liv under overflaten! Så landene jeg sikter meg inn på er Thailand, Malaysia, Brunei, Indonesia, Vietnam og Kambodsja. Får se hva jeg rekker og i hvilken rekkefølge, men det kommer litt oppdateringer her underveis for de som liker å følge med på sånt!

Så nå skjer det, ASIA! Jeg gleder meg til ditt varme kyss, solfylte berøring og fargerike utseende både på land og i vann! Er mildt sagt VELDIG lei av den kalde og kjipe vinteren vi har hatt her i Norge i år (sorry til alle dere som skal være igjen her!), men gud som jeg gleder meg til å komme meg vekk!!!

Neste stopp Bangkok, Thailand!

Screen Shot 2018-02-27 at 12.11.38.png

 

Here we go again!

Vandring i et maleri // Rainbow mountain

Om du vil oppleve noe helt uvirkelig bør du besøke det nydelige fjellet Vinicunca (5200moh), bedre kjent som Rainbow mountain (regnbuefjellet)! Fjellet ligger en humpete tre timers kjøretur fra Cusco, og er i de siste årene blitt en stor attraksjon for vandreglade turister. Det som gjør turen så spesiell er at du føler at du er i et maleri!

Fargede fjell, små laguner, kaktuser, lama/alpakka flokker, lokale mennesker, utsikt over noen av de høyeste fjellene i Peru og ikke minst Rainbow mountain i seg selv. Når vi så bilder av fjellet før vi dro dit tenkte vi at det ikke kunne være ekte, for hvordan kan et fjell ha så fantastiske farger i en så perfekt stripeformasjon?! Det viste seg at bildene var ekte, og grunnen til at fjellet har farger er mineralene som finnes i fjellet. De skiller seg fra hverandre å lager en slik stripeformasjon, selvom jeg fremdeles syns det er helt uvirkelig at det går ann! Moder jord er et underverk sier jeg bare!

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ri hester for å spare på kreftene (vi hørte at selve vandreturen opp fjellet var veldig hard, og vi var fremdeles litt sliten etter alle de andre tingene vi hadde gjort og opplevd), så en ridetur virket som en god løsning. For å komme til hestedalen måtte vi likevell hike i en gode 40 min oppover, noe som gikk veldig greit for oss men hun ene i gruppa vår ville gi opp allerede etter bare 10 minutter.Vi tok det som vår oppgave å pushe henne opp til hestene hverftall, så vi gikk sakte sakte for å vise henne at det ikke er nødvendig å løpe opp pga høyden. Hun kom seg opp til slutt og tok hestene sammen med oss, så oppdrag vell gjennomført! Vi fikk hver vår hest og vår egen «hesteeier» (som vandret på siden å holdt tøylene/styrte), og de gikk i tradisjonelle klær og flipflops!! Hva er det med Peru og flipflops guides egentlig? De ødelegger jo føttene sine… 😦

Det var utrolig nydelig å sitte på hesteryggen, for da kunne vi virkelig nyte naturen rundt oss uten å føle at vi skulle død av slitsomhet. Mamma som ikke har ridd på mange år var litt nervøs i starten, men det endte opp med å gå veldig bra! Hestetaxiene slapp oss av et lite stykke fra toppen (selvsagt det bratteste og tyngste partiet), og vi pustet og peste oss opp til toppen! Det var vell verdt hver svettedråpe, fordi utsikten på toppen kan ikke beskrives med ord (vanskelig å gjenskape i bilder til og med)! Fjellet strakte seg utover med sine praktfulle fargestriper, og vi var så heldig å få se en mektig Condor sveve nede i dalen! For et syn!! Og noe av det beste med å nå toppen var jo selvsagt Walters belønningen som ventet, og det var ingen unntak på Rainbow mountain! Vi spredde norsk melkesjokolade-glede til flere andre som hadde nådd toppen med oss, og alle var enige om at det var verdens beste sjokolade!

Vi følte oss ganske heldige som hadde tatt hestene og at vi dro tidlig, for når vi var på toppen var vi nesten alene på fjellet! Og på nedturen møtte vi tusenvis av folk som var på vei opp, og så fra dalen at utsiktspunktet på toppen var overfylt av mennesker! Lucky us! 🙂 Vell nede igjen spiste vi lunsj før bussen tok oss over humpete og bratte veier tilbake til Cusco. Mamma med sin høydeskrekk syntes selve kjøreturen ned igjen var verre enn selve gåing (det lille tunge stykke vi faktisk gikk), og jeg kunne ikke for å le litt samtidig som jeg holdt henne i hånda og sa at alt kom til å gå bra! Noe det selvsagt gjorde 🙂

Kan virkelig anbefale å ta turen til Rainbow mountain om du først befinner deg i Peru/Cusco området, det er virkelig som å vandre i et levende maleri.

Vandring i et maleri // Rainbow mountain

Lake Titicaca // Sivøyene

Etter noen avslappende dager i Cusco (etter den fantastiske turen på inca trail til Machu Picchu) for å komme oss tilbake til 100%, tok mamma og jeg nattbuss til Puno for å besøke de utrolig kule sivøyene i Titicaca sjøen!

Titicaca sjøen (3812moh) er verdens høyeste seilbare innsjø, den er så stor at når du står på noen av øyene ser du ikke land i horisonten. Sjøen ligger i både Bolivia (hvor du har den nydelige Isla del sol/soløya) og Peru (hvor du finner sivøyene og andre lokale øyer), og begge stedene er unike på sin egen måte! Jeg har tidligere skrevet om besøket på Bolivia siden: https://helenesreise.wordpress.com/2017/04/26/isla-del-sol/

Sivøyene også kjent som «The floating islands of Uros» er laget av totorasiv, som vokser i rikelige mengder ved bredden av innsjøen. Øyene er Punos hovedturistattraksjon (syntes ikke selve Puno var så spesielt interresant, men maten var bra),og absolutt et vakkert og unikt syn! Øyene ble anlagt i inkatiden av indianere som ønsket å unnslippe fiender. Nå bor det stammer der som taler urspråkene quechua og aymara. Ifølge legenden hadde urosindianerne selv sort blod som hjalp dem med å overleve nettene på vannet og beskyttet dem mot drukningsdøden.

Vi skulle på et såkalt «homestay» hos en lokal familie på øya Amantani, hvor vi skulle bo og spise som de lokale gjør. På båtturen ut til øya ble jeg venn med datteren til kapteinen, ei søt lita jente på 4 år som het Mariliz. Vi ble sittende sammen resten av reisen, og hun snakket kun quechua til min frustrasjon så ikke engang spansken min hjalp meg der! Men vi snakker alle et felles språk: musikk!! Og det viste seg at hun var veldig glad i den spanske sangen Despacito (https://www.youtube.com/watch?v=72UO0v5ESUo), for den endte vi opp med å høre sikkert 100 ganger i løpet av de to dagene, og hun sang for full hals de få ordene hun kunne! Super duper søt, perfekte tidsfordrive for meg!! 🙂

Vi kom til en koselig familie (selvom moren i huset virket trist og sliten..), hvor vi ble tatt godt i mot. Huset var nydelig tilrettelagt innimellom blomster og frukttrær, og rommet vårt hadde utsikt til innsjøen. Vi ble servert en nydelig lunsj med quinoa-suppe og andesost med forskjellige poteter til hovedrett, vi ble stappmette for å si det sånn! De spiser ikke så mye kjøtt på øya fordi det er veldig dyrt å kjøpe, så mesteparten av kostholdet er vegetarisk og selvdyrket. NYDELIG!

Vi tok turen opp til pachamama (moderjord) tempelet for å se solnedgangen, noe som var en ganske ok tung kveldstur på 1 times tid i oppoverbakke. Men turen var vell verdt det for solnedgangen var helt spektakulær! Etter turen opp fikk vi en god middag før vi skulle på lokal fest. Vi ble kledd opp i lokale tradisjonelle kjoler (som jeg følte meg utrolig ukomfortabel i!), men som var et must når vi skulle på festen. Det var lokal musikk med fløyter, trommer og lignende, øl, dansing og hygge. Både meg og mamma var litt morsomme i magen, så kvelden ble ikke for lang før vi dro tilbake til sengene våre.

Dagen etter fikk vi pannekaker til frokost før vi tok båt til Taquile island (en annen øy litt lengre ute på innsjøen) for å se hvordan de levde der. Etter en 45 min oppoverbakke kom vi til hoved torget hvor vi fikk se nydelig strikkekunst (på Taquile island er det mennene som strikker, mens på Amantani er det kvinnene), og fikk litt historie input av guiden vår. Ørret er et must å spise når du er ved Titicaca sjøen (spesialiteten der), så det fikk vi til lunsj før båten tok oss tilbake til Puno.

I Puno spiste vi nydelig steinovns pizza, og besøkte litt kirker og en cafe som sies å servere den beste kaffien i verden! Mamma ville også ta bilde av politifolk, noe hun ikke klarte å gjøre diskret så hun endte opp med å spørre dem å ting ble utrolig kleint (synstes jeg hvertfall!!). Så var det nattbuss tilbake til Cusco, hvor mamma desverre våknet opp å var veldig dårlig.. Og til min store frustrasjon var det ingen betjening tilgjengelig som kunne hjelpe, men heldigvis våknet en annen reisnede å gav oss kvalmestillende og pose til å spy i om uhellet skulle skje. Takk for at det finnes slike mennesker!

Vi hadde alt i alt en flott tur, og det er minner som kan mimres om i lang tid 🙂

Lake Titicaca // Sivøyene

Camino del Inca // Machu Picchu

Det var veldig hardt å si hade til elevene på skolen i La Paz, det ble mye tårer og klemmer siste dagen for å si det sånn. Jeg fikk masse fantastiske kort fra barna, som gjør meg glad hver gang jeg leser dem! Men det var en stor trøst å vite at jeg skulle se mamma igjen et par dager senere i Peru! Tenk at mamma kom flyvende helt fra Søgne for å være her i 14 dager sammen med meg, hvor heldig er ikke jeg? Vi hadde planlagt besøket i lang tid, men tida har bare flydd forbi og plutselig kom hun ut av døra på flyplassen i Lima (for en fantastisk følelse)!

I Lima bodde vi på et fint lite hotell, hvor vi dagen etter skulle møte resten av gruppa vi skulle gå Inca Trail med. Mamma var trøtt etter reisen (ikke rart når hun hadde flydd 7 timer tilbake i tid og klokka var midt på natta hjemme!), så det ble en tidlig første kveld. Dagen etter brukte vi på å gå rundt i byen å nyte varmen (og lete etter regnjakke til meg. Klarte selvsagt å glemme regnjakka mi i La Paz!!!), og spiste flere gode måltider. Jeg introduserte mamma for den berømte peruianske nasjonalretten ceviche (rå fisk marinert/bada i limejuice slik at den blir «kokt», chili, løk, korriander og ofte søtpotet ved siden av), som ble en stor hit! Liker du fisk og litt eksotisk syrlig/sterk smak vil jeg anbefale deg å teste ceviche, oppskrift: https://www.laylita.com/recipes/peruvian-fish-cebiche-or-ceviche/  (bare husk at fisken må være fersk!).

Vi hadde booket inca trail turen vår gjennom G-adventure (for nesten ni mnd siden), og selve turen går fra den hellige dalen, og helt til inkaenes tapte by Machu Picchu (ca 45km) som per dags dato anses å være det fremste symbolet på inka kulturen. Byen står på UNESCOs liste over verdensarven, og i en global avstemming som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.

Vi endte opp med en fantastisk gruppe mennesker og helt uvurdeelige guider! Turen startet med en dag i den hellige dalen, ikke langt unna Cusco, hvor vi fikk omvisning i inkaruiner og besøkte et kvinneprosjekt. Det var utrolig spennende å se hvordan de levde i landsbyen og hvordan de utnytter naturen og det den har å tilby til å lage fantastiske ting som de selger. Vi falt selvfølgelig for to helt nydelige baby alpakka skjef som vi bare måtte kjøpe, men vi hadde ikke dårlig samvittighet fordi vi viste at pengene gikk direkte til de fantastiske damene som hadde laget dem!

Tidlig dagen etter startet vi på selve turen, og allerede i starten innså vi hvor fantastisk dette kom til å bli. Vi vandret gjennom daler omkranset av høye fjell med tåke rundt toppene, fugler kvitret fritt og elva bruste lekent i ørene våre. Hvordan kan man på best mulig forklare en slik fantastisk følelse? Ikke vet jeg, tror bare det må oppleves! Dag 1 var en form for oppvarming til de kommende dagene, men jeg syntes likevell at dette var en av de hardeste dagene pga varmen. Sola steika (jeg med min ekstremt hvite, skjøre hud slet selvsagt med å måtte smøre meg hver halvtime for å unngå hummer armer og tomatfjes!), og vi gikk gjevnt og slakt oppover så tempoet var litt raskere enn det jeg hadde foretrukket i solsteika. Men jeg overlevde og vi kom oss frem til camp 1! 🙂

Vi var 14 stykker i gruppa, to guider og 25 bærere/kokker. Det var helt utrolig å se bærerne løpe (bokstavligtalt) oppover trappene med sekker på 25kg på ryggen! Så kommer vi da, pustende og pesene med en dagsekk og en gåstav i hver hånd, føler deg ikke så sprek da kan du si! Likevell ble vi møtt med jubel, klapping og heing når vi kom frem til lunsj- og overnattingsstedene. Bærene hadde da allerede satt opp teltene våre, fiksa i stand kongemåltider og alt vi trengte å gjøre var å nyte at vi var kommet i mål for dagen. Noe meg og mamma feiret med en bit nydelig Walters melkesjokolade, jeg bare ELSKER den sjokoladen! Super takknemlig for at mamma tok med seg tre store plater til meg, brunost og knekkebrød med havsalt tok hun også med (nyter det enda)!!

Dag to bar til toppen av «Dead womans pass», som er på 4215 moh og anses som den tyngste dagen av turen. Meg og mamma klarte oss derimot veldig bra denne dagen og vi var først til topps i gruppa vår, og kunne nyte både utsikten og en fantastisk regnbue som dukket opp (samt en walters bit!) alene på toppen. Nedturen var værre for knærne kan du trygt si, men vi kom oss ned til camp 2 også! Dead womans pass har ikke navnet sitt fordi kvinner dør/døde der, men fordi når du står nede i dalen (camp 2) kan du se at fjellkjeden/passet former en kvinnekropp.

Dag tre besteg vi et nytt pass, ikke like høyt som dagen før men minst like nydelig naturmessig! Jeg må skryte enda litt mer av bærerne våre, for de kom fremdeles på løpende fot forbi oss med de tunge sekkene/utstyret vårt og de smilte til oss hver gang! Jeg må også si at jeg er veldig glad vi valgte G-adventure, fordi de behandler bærerne sine bra! De får gode sko og ordentlige sekker/klær, vi så derimot bærere fra andre grupper iført sekker uten støttereimer og flipflops!! Føttene deres var oppsprukne og svarte, vi må huske at de går den samme inca trail turen opp til 6 ganger i løpet av en måned! Da bruker jeg gladelig litt ekstra penger på at bærerne skal få gode sko, de skal jo tross alt gå opp og ned med fult utstyr i all slags vær (steintrappene blir ordentlig glatte og skumle når det regner/har regnet, og de løper jo opp og ned der som galematiaser!). Men fantastiske er de! På siste lunsjsted fikk vi den lunsjbufeeten med et sinnsvakt utvalg av alle slags gode retter, rulla videre for å si det sånn. Turen etter lunsj tok oss gjennom tåkeskogen, som er et helt unikt trollsk sted. Tåka ligger tett i trærne og det jungelaktige landskapet samt høydene var et helt unikt syn! Siden det hadde regnet litt tidligere på dagen var stenene glatte og vi brukte litt mer tid på å komme oss til siste campsite fordi det så og si bare var bratte steintrapper nedover de siste 5 timene av turen. Så vi endte opp med å komme frem i mørket, men ble møtt med jubel fra bærerne og en KAKE!!! Et av parene i gruppa vår var på bryllupsreise (noe kokkene hadde fått med seg), så kokkene hadde brukt godt over to timer på å lage en fantastisk kake med glasur og det hele! Og det uten ovn og noe! IMPONERENDE!! Vi tok kvelden tidlig etter waltersfeiring og en runde kort i teltet, og en noe morsom do-tur i det fri hvor jeg klarte å ta et fantastisk snapshot av mamma sittende på huk ved siden av en foss (minner)!!

Siste dagen stod vi opp 03.30 for å nå solporten, slik at vi fikk se Machu Picchu i soloppgang før vi tok turen ned til den fantastiske inkabyen! Guiden vår Evert lærte oss masse om inka kulturen og historien til den verdenskjente vandreturen på “camino del inca” og Machu Picchu. Visste du at en Inka var en keiser/høvding, og at selve folkeslaget under Inkatiden het Quechua folket? Veldig mange små landsbyer i andesregionen i Peru og Bolivia snakker fremdeles quechua (språket) og praktiserer de gamle tradisjonene. Machu Picchu betyr “det gamle fjellet” på cuechua (også kjent som Inkaenes tapte by), og fjellet ble antagelig valgt på grunn av den unike beliggenheten og de geologiske trekkene. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen; den høyeste toppen, Huayna Picchu, utgjør nesen. Vi nøt resten av dagen i Machu Picchu før vi tok bussen ned til Aguas Calientes, hvor gruppa bestilte en god lunsj og alle fikk pisco sour (Perus nasjonaldrikk bestående av en sprit, sukkerlake/vann, eggehvite og siton). De aller fleste gjorde hvertfall det, jeg derimot endte dagen med å bli ordentlig dårlig og klarte ikke holde på en matbit på flere dager etterpå… Så den nydelige togturen (hvor det var glassvinduer i takene så du kunne nyte fjellene og alt) gikk for min del med til å fly inn og ut av toalettet, halvsove og kaste opp! Flott avslutning?

Vi ankom Cusco på kvelden og koste oss gløgg med en varm dusj, sjampo og en ordentlig vask! Etterpå møttes hele gruppa og guiden vår Evert på en retaurant for «the last supper», hvor vi fikk opplæring i pisco sour laging, og en i gruppa bestilte Cuy!! Cuy er da marsvin, (er en delikatesse her i Peru) og navnet er på quechua og kommer av at masvinene lager en cuycuy lyd…. Det ble et lurvelevend med bordet da marsvinet kom, for det var helstekt (med øyne, tenner og alt inntakt) pent dantert på et fat av grønnsaker! Det endte opp med at den ble sendt rundt så alle fikk smake en liten bit (smakte litt til tross for min ellers urolige mage, og det smakte som en blanding av kalkun og rotte), og tanken på at dette er et kjeledyr hjemme gjorde meg mer kvalm enn det jeg allerede var. Ikke noe for meg med andre ord, og resten av gruppa var ikke så begeistret de heller. Ikke lenge etter spurte Tom (han som hadde bestilt marsvinet) om han kunne å en pizza!

Vil bare få takke alle som var med på turen, bærerne og guidene (selvom de ikke kan lese dette fordi de ikke snakker norsk!) for en helt fantastisk opplevelse. En ekstra takk til Evert (guid) som gjorde en helt fantastisk jobb! Og ikke minst takk til verdens beste mamma for at du ville oppleve dette sammen med meg, det er virkelig et minne for livet og en unik opplevelse vi hat sammen! Jeg gleder meg til mimrestunder foran grua i det nye baksterommet med et godt glass rødvin i hånda og en skål hjemmelaget ceviche!

Camino del Inca // Machu Picchu

ISLA DEL SOL

Jeg har besøkt stedet hvor sola ble født (i følge Inca troen)! Isla del Sol er en nydelig grønn øy i sørenden av innsjøen Titicaca (som også er verdens høyste innsjø, og ligger på 3812moh!), hvor det rett og slett føles som du er kommet til en ny verden.

En snaue 3,5 times busstur fra storbyen La Paz ligger den lillge kystbyen Copacabana, som er der man tar båt fra om man vil besøke soløya. Og etter en behagelig to timers båtur på den fantastiske innsjøen, en god bok og sola som steiket, befant jeg meg i den lille byen Yumani på sør-siden av øya. Der ble jeg møtt av inca trapper og ei blid dame som skulle vise oss til hostellet, som tilfeldigvis lå på toppen av øya. Etter en time med oppovergåing nådde vi endelig toppen og kunne nyte den fantastiske utsikten, og finne roen på en nydelig cafe med et glass vin.

Med utsikt til begge sider av øya nøt jeg solnedgangen på en utkiktspost på toppen, før et bedre måltid med Ørret (som er Titicaca sjøens spesialitet). Jeg ble kjent med et nederlandskpar og ei hyggelig tysk dame (som jeg endte opp med å dele rom med), og vi koste oss sammen før vi tok en tidlig kveld så vi orket stå opp for å se soloppgangen også. 06.15 var vi oppe å nøt soloppgangen(som var enda vakrere enn solnedgangen) fra balkogen på hostellet! Tror jeg satt å stirret på sola som tittet opp bak fjellene i sikkert 40 min, for et nydelig syn sier jeg bare!

Jeg har fått tatt en slurk av Incaenes hellige vann/fontene, så satser på et godt og langt liv nå! hehe 🙂 Øya kryr også av barn, urbefolkning, esler, lamaer, alpakkaer, griser og andre dyr. Noen av barna/folkene vet å utnytte turistene som kommer å krever penger for at du skal få ta bilde av dyrene eller dem, men det er snakk om rundt 3NOK så er ikke så altfor galt.

Er desverre slik at det er en stor krangel mellom sør og nordsiden på øya: Sør-siden bygde noen hosteller på midten av øya nærme ruinene på nord-siden, noe befolkningen på nord-siden ikke likte. De vandaliserte hostellene fordi de tenkte sør-siden stjal turistene fra dem, for turistene tok båt til nord-siden så på ruinene og gikk opp til toppen/sør-siden for å bo/sove. Denne krangelen gjorde at det var blokkade i midten, og ikke mulig for turister å besøke nord-siden (hvor de aller fleste og mest interresante ruinene etter Inca tiden ligger…). Dette var selvsagt ganske kjedelig, men jeg nøt naturen, sola og livet likevell og var takknemmelig for at jeg fikk befinne meg på et så nydelig sted. 🙂

  • H
ISLA DEL SOL