Scuba Junkie Komodo // Indonesia

På en nydelig øy i Indonesia kalt Flores, på tuppen av øya nærest nasjonalparken Komodo, ligger den fantastiske dykke-resorten Scuba Junkie Komodo. Omkranset av nydelige blomster og trær, ligger mange små hytter, et større fellesarealet med hengekøyer, en flott brygge ut over det turkise vannet hvor to flotte dykkebåter ligger til kai. Jeg kan ikke annet enn å kalle det paradis!

En gledelig overraskelse var at det var mange alenereisende som kom til Scuba Junkie for å dykke å treffe andre dykkeglade mennesker, det var kanskje et av de mest sosiale stedene jeg har bodd på turen! Etter en dag i sjøen samlet alle seg rundt nydelig mat i fellesarealet og alle satt i hengekøyer og stoler ved stranda til langt ut på kvelden å pratet og drakk en øl eller to. De ansatte på stedet var super koselige og var en del av gjengen som satt å pratet og lo, vi dykket sammen, spiste sammen og levde sammen. PERFEKT!

I den fantastiske nasjonalparken Komodo, kryr det av liv både over og under vann. Parken består av tre store øyer; Komodo, Padar og Rinca, samt 26 mindre øyer med et totalt areal på 1733km2! Nasjonalparken er hjemmet til verdens største øgle, Komodo dragen, samt mange forskjellige marine arter som manta rays og hai. I 1991 ble parken erklært en UNESCO World Heritage Site og har i senere tid blitt kalt et av verdens 7 nye natur undere. Parken ligger i det såkalte korall triangelet, som inneholder noe av verdens rikeste marine biodiversitet. Selve øyene ligner på Jurassic park, nydelige grønne øyer i pikturesk stil!

Komodo som dykkested er bare helt utrolig, det kryr av marineliv; både store majestetiske dyr og nydelige små. Jeg har vært så heldig å få besøke noen av verdens mest kjente dykkesteder som «manta-point», «Crystal Rock», «Castle Rock» og «Batu Balong», alle med forskjellige ting å se. Det kan være veldig vanskelig å dykke i Komodo også fordi det er noen heftige strømmer der, som du kan se på vannet i overflaten. Men om du følger Divemasteren og gjør som han sier så går det fint, og du får sett manta rays, haier, cuttlefish, sjøhester, nudies og masse masse mer! Det var helt sykt å ligge på 5m (saftystop) og se hvor kraftig strømmen var! Vi måtte flere ganger i løpet av dykkene bruke en krok å hekte oss fast i stener for å kunne nyte fisk/mantas/hai, og du så at småfisken sleit med å svømme bortover! Jeg storkoste meg under vann og trivdes veldig godt med buddyene og divemasteren min!

Jeg har blitt medlem av en gruppe på facebook som heter Girls that Scuba, og det var faktisk der jeg ble introdusert for Scuba Junkie Komodo! Ei jente med navn Leila kommenterte på posten min om det var noen i området Komodo som dykket, og sa hun var der. Jeg sjekket det ut på nettet, og to dager senere var vi på dykkebåten sammen som buddies! Veldig kul side! 🙂

Kul som jeg er måtte jeg ta komme borti noe farlig på denne turen også (jeg ble stukket av en Lionfish, som er veldig giftig, og gjør MEGA vondt, for 10 år siden på Simlian i Thailand)! Denne gangen klarte jeg å komme borti en Sea Urchin, som er en giftig kråkebolle.. Vi lå nær bunnen på manta-point å så på mantas og kroken var festet rett ved en kråkebolle som ingen så fordi vi var veldig opptatt av å se på mantaene! Plutselig kjente jeg noe som svei på låret og det var sikkert 20 brodder stikkende ut av tightsen min, krise! De hjalp meg med å fjerne de under vann og vi forstatte dykket en stund før jeg måtte avbryte for jeg ble litt kvalm og dårlig av giften som begynte å virke. Det har seg slik at broddene fra kråkebolla er myke i spissen så når de dras ut av huden blir tuppen igjen og kan gjøre ordentlig skade om ikke de blir fjernet ordentlig! Så oppe i båten måtte de slå på stikkene for å få de til å begynne å blø slik at tuppene ville komme ut med blodet. Det gjorde veldig vondt og dagen etter føltes det som jeg hadde fått en MEGA lårhøne, men det gikk bra og nå har jeg kun et par små blå prikker som minne etter mitt møte med kråkebollen! Hehe.

Jeg har fått en ny kjærlighet for manta rays, som er helt nydelige og intelligente store vesner! De er så majestetiske og er definitivt blandt favorittene mine under vann. Jeg så hvertfall 50 mantas i løpet av dagene jeg var i Komodo, amaziiing!! Jeg har fått være med på foredrag av MMF (Marine Megafauna Fondation), som jobber for å bevare de store dyrene i havet. Der lærte jeg blandt annet at manta rays aldri sover stille (say what?!), så fra den dagen de blir født (de blir forresten født i en størrelse av 1-1,5m!!) til den dagen de dør stopper de ALDRI å svømme/bevege seg! Om de stopper å bevege seg synker de, akkurat som haien. Ninja Manta er de helt svarte og Ghost Manta er helt hvite! Jeg så ingen spøkelser men flere ninjaer! Det finnes heller ingen like manta rays, alle har hvert sitt unike mønster på magen. For øyeblikket er det identifisert over 1000 forskjellige mantas i Komodo nasjonalpark! MMF har en egen side som heter mantamatcher, hvor du kan laste opp bilder av manta rays (magen/mønsteret) for å hjelpe å identifisere, og du kan til og med adoptere en manta! Pengene går til MMF og du kan kalle mantaen hva du vil, og hver gang den blir sett og tatt bilde av får du oppdateringer osv, kuuult! Jeg er bare så fasinert over disse fantastiske skapningene!! Om du vil vite mer kan du besøke MMF sin hjemmeside: https://marinemegafaunafoundation.org

Komodo er som sagt også hjemmet til de store (og litt skumle) Komodo Dragene! Verdens største øgler ser super chill ut, der de ligger å daffer i skyggen! Når de beveger seg ser de trege ut, men dette er bare måten de angriper bytte sitt på. De later som de er trege før de plutselig bykser frem i en hei dundrende fart og biter bytte sitt, du kan tro jeg var en smule redd under den guida turen på øya Rinca! Komodo dragen har et giftig spytt som lammer byttet sakte til det ikke lengre kan gjøre motstand. Så en drage kan faktisk stalke byttet sitt i over en uke etter det første bittet til det faktiske måltidet! Det var faktisk en mann fra Singapore som trosset alle anbefalinger å gikk for å se på dragene alene (uten guide) og gikk alt for nærme. Han ble bitt, men klarte å komme seg bort og ble funnet dagen etter av lokalbefolkningen på øya. Han døde på vei til sykehuset av blødningen! De er ikke til å spøke med altså, viste seg at guiden vår i to tilfeller hadde måtte klatre opp i trær sammen med gruppa si for å unnslippe en sint og sulten drage (skummelt!)!

Dykk på Komodo: 12
Totalt på turen: 42

Her er litt bilder fra over og under vann! (Beklager på forhånd for at det er veldig mange bilder av manta rays, jeg klarte ikke å velge hvilke jeg skulle legge ut!)

Scuba Junkie Komodo // Indonesia

PAI // THAILAND

Det å ligge i en liten hytte omkranset av planter og blomster, se vinden fra viften ta tak i myggnettet slik at det svake lyset fra taket glitrer i nettinghullene og skaper en dans mellom lys og skygge som bruker myke bevegelser. På utsiden av hytta, et toalett med åpen takløsning til å nyte stjerner mens du sitter på do eller tar deg en dusj. Det å våkne til gresshoppenes parringslyder, kvitring fra tropiske fugler og hanen som galer i det fjerne. Det perfekte getaway stedet å bo i et par dager mens du spiser deg gjennom matmarkedet på kvelden, later deg i sola på dagen og kjører rundt på scooter med vinden susende i ørene og håret flagrende. Det er Pai.

Etter en lang og svingete busstur opp og ned fjellsidene i nordlige Thailand ankom jeg den lille hippie-byen Pai! En sjarmerende liten plass med en chill atmosfære og god mat. Byen i seg selv er veldig liten og har ikke spesielt mye å by på annet en et fantastisk matmarked på kvelden. Markedet er et mekka for veganere og vegetarianere, og den lille hovedgaten i Pai blir fylt opp med hippier, turister og matglade mennesker på kveldstid når matbodene åpner kl 18 hver kveld.

Jeg traff Lisa og Chris (fra Tyskland som jeg møtte i Chiang Mai) igjen og vi bestemte oss for å dele en liten hytte sammen, hytta hadde toalett med åpen takløsningen så vi kunne se på stjernene mens vi var på toalettet på natta. Fantastisk.

Det beste med Pai er for så vidt matmarkedet på kvelden, men også områdene rundt Pai er helt fantastiske! Nydelig natur som du kan utforske ved hjelp av en scooter, du kan bare kjøre og kjøre! Vi besøkte en svær grotte (hvor jeg fikk flaggermusbæsj i håret! Ikke kult..!), som var ganske så imponerende, vi var også på naturlige hotsprings. Der badet vi i vann som var 37 grader, som høres helt sykt ut når det er 30 grader i lufta fra før, men det var ganske kult og deilig! Lengre oppe i hotspringsene var det et “basseng” som holdt 80 grader! Der kokte vi egg!! For min del ble det kokt akkurat litt for kort til at jeg ville smake, men Chris hadde to egg og sa de smakte nydelig til tross for at de var veldig bløtkokte!

Vi så en del nydelige solnedganger, blant annet besøkte vi Pai Canyon, som er stedet de aller fleste turistene ser solnedgangen. Personlig likte jeg ikke dette stedet så godt da det var for mye turister og veldig påtvunget, solnedgangen ute i naturen på scooterturen var enda bedre, bare se bilde, hehe! Vi ble også kjent med en bartender som heter Shadow, hun eide baren “almost famous”, som hadde nydelige pasjonsfrukt mojitoer og et veldig stilig toalett! Vi endte opp med å dra til henne hver kveld for kortspill og drinker!

Chris dro en dag før meg og Lisa. Så meg og Lisa bestemte oss for å kjøre en scooter tilbake til Chiang Mai! Det er ca 130km, med bratte, svingete veier! Vi tok oss tid og koste oss på veien gjennom den fantastiske naturen og nøt utsiktene. På veien besøkte vi også Pai Bamboo Bridge, som er en håndlaget bro konstruksjon over en svær risåker. Dessverre er det tørketid, så ingen grønne risåkre, men verdt turen likevell!

Vi brukte ca 4 timer på å komme oss tilbake til Chiang Mai, med kun to “nesten” krasj! Så vi var svært fornøyde med innsatsen vår og endte dagen i Chiang Mai med en god dusj og en massasje, før et godt måltid og senga ventet.

Her er litt bilder fra Pai.

  • H 🙂
PAI // THAILAND

Vandring i et maleri // Rainbow mountain

Om du vil oppleve noe helt uvirkelig bør du besøke det nydelige fjellet Vinicunca (5200moh), bedre kjent som Rainbow mountain (regnbuefjellet)! Fjellet ligger en humpete tre timers kjøretur fra Cusco, og er i de siste årene blitt en stor attraksjon for vandreglade turister. Det som gjør turen så spesiell er at du føler at du er i et maleri!

Fargede fjell, små laguner, kaktuser, lama/alpakka flokker, lokale mennesker, utsikt over noen av de høyeste fjellene i Peru og ikke minst Rainbow mountain i seg selv. Når vi så bilder av fjellet før vi dro dit tenkte vi at det ikke kunne være ekte, for hvordan kan et fjell ha så fantastiske farger i en så perfekt stripeformasjon?! Det viste seg at bildene var ekte, og grunnen til at fjellet har farger er mineralene som finnes i fjellet. De skiller seg fra hverandre å lager en slik stripeformasjon, selvom jeg fremdeles syns det er helt uvirkelig at det går ann! Moder jord er et underverk sier jeg bare!

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ri hester for å spare på kreftene (vi hørte at selve vandreturen opp fjellet var veldig hard, og vi var fremdeles litt sliten etter alle de andre tingene vi hadde gjort og opplevd), så en ridetur virket som en god løsning. For å komme til hestedalen måtte vi likevell hike i en gode 40 min oppover, noe som gikk veldig greit for oss men hun ene i gruppa vår ville gi opp allerede etter bare 10 minutter.Vi tok det som vår oppgave å pushe henne opp til hestene hverftall, så vi gikk sakte sakte for å vise henne at det ikke er nødvendig å løpe opp pga høyden. Hun kom seg opp til slutt og tok hestene sammen med oss, så oppdrag vell gjennomført! Vi fikk hver vår hest og vår egen «hesteeier» (som vandret på siden å holdt tøylene/styrte), og de gikk i tradisjonelle klær og flipflops!! Hva er det med Peru og flipflops guides egentlig? De ødelegger jo føttene sine… 😦

Det var utrolig nydelig å sitte på hesteryggen, for da kunne vi virkelig nyte naturen rundt oss uten å føle at vi skulle død av slitsomhet. Mamma som ikke har ridd på mange år var litt nervøs i starten, men det endte opp med å gå veldig bra! Hestetaxiene slapp oss av et lite stykke fra toppen (selvsagt det bratteste og tyngste partiet), og vi pustet og peste oss opp til toppen! Det var vell verdt hver svettedråpe, fordi utsikten på toppen kan ikke beskrives med ord (vanskelig å gjenskape i bilder til og med)! Fjellet strakte seg utover med sine praktfulle fargestriper, og vi var så heldig å få se en mektig Condor sveve nede i dalen! For et syn!! Og noe av det beste med å nå toppen var jo selvsagt Walters belønningen som ventet, og det var ingen unntak på Rainbow mountain! Vi spredde norsk melkesjokolade-glede til flere andre som hadde nådd toppen med oss, og alle var enige om at det var verdens beste sjokolade!

Vi følte oss ganske heldige som hadde tatt hestene og at vi dro tidlig, for når vi var på toppen var vi nesten alene på fjellet! Og på nedturen møtte vi tusenvis av folk som var på vei opp, og så fra dalen at utsiktspunktet på toppen var overfylt av mennesker! Lucky us! 🙂 Vell nede igjen spiste vi lunsj før bussen tok oss over humpete og bratte veier tilbake til Cusco. Mamma med sin høydeskrekk syntes selve kjøreturen ned igjen var verre enn selve gåing (det lille tunge stykke vi faktisk gikk), og jeg kunne ikke for å le litt samtidig som jeg holdt henne i hånda og sa at alt kom til å gå bra! Noe det selvsagt gjorde 🙂

Kan virkelig anbefale å ta turen til Rainbow mountain om du først befinner deg i Peru/Cusco området, det er virkelig som å vandre i et levende maleri.

Vandring i et maleri // Rainbow mountain

Camino del Inca // Machu Picchu

Det var veldig hardt å si hade til elevene på skolen i La Paz, det ble mye tårer og klemmer siste dagen for å si det sånn. Jeg fikk masse fantastiske kort fra barna, som gjør meg glad hver gang jeg leser dem! Men det var en stor trøst å vite at jeg skulle se mamma igjen et par dager senere i Peru! Tenk at mamma kom flyvende helt fra Søgne for å være her i 14 dager sammen med meg, hvor heldig er ikke jeg? Vi hadde planlagt besøket i lang tid, men tida har bare flydd forbi og plutselig kom hun ut av døra på flyplassen i Lima (for en fantastisk følelse)!

I Lima bodde vi på et fint lite hotell, hvor vi dagen etter skulle møte resten av gruppa vi skulle gå Inca Trail med. Mamma var trøtt etter reisen (ikke rart når hun hadde flydd 7 timer tilbake i tid og klokka var midt på natta hjemme!), så det ble en tidlig første kveld. Dagen etter brukte vi på å gå rundt i byen å nyte varmen (og lete etter regnjakke til meg. Klarte selvsagt å glemme regnjakka mi i La Paz!!!), og spiste flere gode måltider. Jeg introduserte mamma for den berømte peruianske nasjonalretten ceviche (rå fisk marinert/bada i limejuice slik at den blir «kokt», chili, løk, korriander og ofte søtpotet ved siden av), som ble en stor hit! Liker du fisk og litt eksotisk syrlig/sterk smak vil jeg anbefale deg å teste ceviche, oppskrift: https://www.laylita.com/recipes/peruvian-fish-cebiche-or-ceviche/  (bare husk at fisken må være fersk!).

Vi hadde booket inca trail turen vår gjennom G-adventure (for nesten ni mnd siden), og selve turen går fra den hellige dalen, og helt til inkaenes tapte by Machu Picchu (ca 45km) som per dags dato anses å være det fremste symbolet på inka kulturen. Byen står på UNESCOs liste over verdensarven, og i en global avstemming som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.

Vi endte opp med en fantastisk gruppe mennesker og helt uvurdeelige guider! Turen startet med en dag i den hellige dalen, ikke langt unna Cusco, hvor vi fikk omvisning i inkaruiner og besøkte et kvinneprosjekt. Det var utrolig spennende å se hvordan de levde i landsbyen og hvordan de utnytter naturen og det den har å tilby til å lage fantastiske ting som de selger. Vi falt selvfølgelig for to helt nydelige baby alpakka skjef som vi bare måtte kjøpe, men vi hadde ikke dårlig samvittighet fordi vi viste at pengene gikk direkte til de fantastiske damene som hadde laget dem!

Tidlig dagen etter startet vi på selve turen, og allerede i starten innså vi hvor fantastisk dette kom til å bli. Vi vandret gjennom daler omkranset av høye fjell med tåke rundt toppene, fugler kvitret fritt og elva bruste lekent i ørene våre. Hvordan kan man på best mulig forklare en slik fantastisk følelse? Ikke vet jeg, tror bare det må oppleves! Dag 1 var en form for oppvarming til de kommende dagene, men jeg syntes likevell at dette var en av de hardeste dagene pga varmen. Sola steika (jeg med min ekstremt hvite, skjøre hud slet selvsagt med å måtte smøre meg hver halvtime for å unngå hummer armer og tomatfjes!), og vi gikk gjevnt og slakt oppover så tempoet var litt raskere enn det jeg hadde foretrukket i solsteika. Men jeg overlevde og vi kom oss frem til camp 1! 🙂

Vi var 14 stykker i gruppa, to guider og 25 bærere/kokker. Det var helt utrolig å se bærerne løpe (bokstavligtalt) oppover trappene med sekker på 25kg på ryggen! Så kommer vi da, pustende og pesene med en dagsekk og en gåstav i hver hånd, føler deg ikke så sprek da kan du si! Likevell ble vi møtt med jubel, klapping og heing når vi kom frem til lunsj- og overnattingsstedene. Bærene hadde da allerede satt opp teltene våre, fiksa i stand kongemåltider og alt vi trengte å gjøre var å nyte at vi var kommet i mål for dagen. Noe meg og mamma feiret med en bit nydelig Walters melkesjokolade, jeg bare ELSKER den sjokoladen! Super takknemlig for at mamma tok med seg tre store plater til meg, brunost og knekkebrød med havsalt tok hun også med (nyter det enda)!!

Dag to bar til toppen av «Dead womans pass», som er på 4215 moh og anses som den tyngste dagen av turen. Meg og mamma klarte oss derimot veldig bra denne dagen og vi var først til topps i gruppa vår, og kunne nyte både utsikten og en fantastisk regnbue som dukket opp (samt en walters bit!) alene på toppen. Nedturen var værre for knærne kan du trygt si, men vi kom oss ned til camp 2 også! Dead womans pass har ikke navnet sitt fordi kvinner dør/døde der, men fordi når du står nede i dalen (camp 2) kan du se at fjellkjeden/passet former en kvinnekropp.

Dag tre besteg vi et nytt pass, ikke like høyt som dagen før men minst like nydelig naturmessig! Jeg må skryte enda litt mer av bærerne våre, for de kom fremdeles på løpende fot forbi oss med de tunge sekkene/utstyret vårt og de smilte til oss hver gang! Jeg må også si at jeg er veldig glad vi valgte G-adventure, fordi de behandler bærerne sine bra! De får gode sko og ordentlige sekker/klær, vi så derimot bærere fra andre grupper iført sekker uten støttereimer og flipflops!! Føttene deres var oppsprukne og svarte, vi må huske at de går den samme inca trail turen opp til 6 ganger i løpet av en måned! Da bruker jeg gladelig litt ekstra penger på at bærerne skal få gode sko, de skal jo tross alt gå opp og ned med fult utstyr i all slags vær (steintrappene blir ordentlig glatte og skumle når det regner/har regnet, og de løper jo opp og ned der som galematiaser!). Men fantastiske er de! På siste lunsjsted fikk vi den lunsjbufeeten med et sinnsvakt utvalg av alle slags gode retter, rulla videre for å si det sånn. Turen etter lunsj tok oss gjennom tåkeskogen, som er et helt unikt trollsk sted. Tåka ligger tett i trærne og det jungelaktige landskapet samt høydene var et helt unikt syn! Siden det hadde regnet litt tidligere på dagen var stenene glatte og vi brukte litt mer tid på å komme oss til siste campsite fordi det så og si bare var bratte steintrapper nedover de siste 5 timene av turen. Så vi endte opp med å komme frem i mørket, men ble møtt med jubel fra bærerne og en KAKE!!! Et av parene i gruppa vår var på bryllupsreise (noe kokkene hadde fått med seg), så kokkene hadde brukt godt over to timer på å lage en fantastisk kake med glasur og det hele! Og det uten ovn og noe! IMPONERENDE!! Vi tok kvelden tidlig etter waltersfeiring og en runde kort i teltet, og en noe morsom do-tur i det fri hvor jeg klarte å ta et fantastisk snapshot av mamma sittende på huk ved siden av en foss (minner)!!

Siste dagen stod vi opp 03.30 for å nå solporten, slik at vi fikk se Machu Picchu i soloppgang før vi tok turen ned til den fantastiske inkabyen! Guiden vår Evert lærte oss masse om inka kulturen og historien til den verdenskjente vandreturen på “camino del inca” og Machu Picchu. Visste du at en Inka var en keiser/høvding, og at selve folkeslaget under Inkatiden het Quechua folket? Veldig mange små landsbyer i andesregionen i Peru og Bolivia snakker fremdeles quechua (språket) og praktiserer de gamle tradisjonene. Machu Picchu betyr “det gamle fjellet” på cuechua (også kjent som Inkaenes tapte by), og fjellet ble antagelig valgt på grunn av den unike beliggenheten og de geologiske trekkene. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen; den høyeste toppen, Huayna Picchu, utgjør nesen. Vi nøt resten av dagen i Machu Picchu før vi tok bussen ned til Aguas Calientes, hvor gruppa bestilte en god lunsj og alle fikk pisco sour (Perus nasjonaldrikk bestående av en sprit, sukkerlake/vann, eggehvite og siton). De aller fleste gjorde hvertfall det, jeg derimot endte dagen med å bli ordentlig dårlig og klarte ikke holde på en matbit på flere dager etterpå… Så den nydelige togturen (hvor det var glassvinduer i takene så du kunne nyte fjellene og alt) gikk for min del med til å fly inn og ut av toalettet, halvsove og kaste opp! Flott avslutning?

Vi ankom Cusco på kvelden og koste oss gløgg med en varm dusj, sjampo og en ordentlig vask! Etterpå møttes hele gruppa og guiden vår Evert på en retaurant for «the last supper», hvor vi fikk opplæring i pisco sour laging, og en i gruppa bestilte Cuy!! Cuy er da marsvin, (er en delikatesse her i Peru) og navnet er på quechua og kommer av at masvinene lager en cuycuy lyd…. Det ble et lurvelevend med bordet da marsvinet kom, for det var helstekt (med øyne, tenner og alt inntakt) pent dantert på et fat av grønnsaker! Det endte opp med at den ble sendt rundt så alle fikk smake en liten bit (smakte litt til tross for min ellers urolige mage, og det smakte som en blanding av kalkun og rotte), og tanken på at dette er et kjeledyr hjemme gjorde meg mer kvalm enn det jeg allerede var. Ikke noe for meg med andre ord, og resten av gruppa var ikke så begeistret de heller. Ikke lenge etter spurte Tom (han som hadde bestilt marsvinet) om han kunne å en pizza!

Vil bare få takke alle som var med på turen, bærerne og guidene (selvom de ikke kan lese dette fordi de ikke snakker norsk!) for en helt fantastisk opplevelse. En ekstra takk til Evert (guid) som gjorde en helt fantastisk jobb! Og ikke minst takk til verdens beste mamma for at du ville oppleve dette sammen med meg, det er virkelig et minne for livet og en unik opplevelse vi hat sammen! Jeg gleder meg til mimrestunder foran grua i det nye baksterommet med et godt glass rødvin i hånda og en skål hjemmelaget ceviche!

Camino del Inca // Machu Picchu

Salar de Uyuni

Jeg har besøkt verdens største og høystliggende saltørkene, Salar de uyuni, samtidig som jeg har fått vært vitne til utrolig natur! Bolivia er virklig et fantastisk sted!!

Jeg dro fra La Paz til Uyuni med nattbuss (selvom jeg var livredd for hvordan det skulle gå grunnet at jeg fikk påvist parasitter og bakterieinfeksjon i magen kun to dager før!), men det gikk overraskende bra! 🙂 Møtte opp på kontoret til byrået jeg skulle reise med å satte i gang. Det var tre dager i fantastisk natur, solnedgang på saltørkenen, den hellige øya med alle kaktusene, sovet på hostel laget av salt, vulkaner, fjell, ørken, fargerike laguner, nydelige stjernehimler og bading i varme kilder! Eneste ikke så kule var at det var litt trangt i jeepen, og siden jeg var blandt de laveste måtte jeg sitte inneklemt bakerst… MEN det var utrolig vakkert, og anbefaler å sjekke ut Salar de Uyuni om du har muligheten. Det er som å kjøre gjennom en annen verden! 🙂

Tror jeg bare lar bildene snakke for seg selv!

  • H
Salar de Uyuni