Vietnam

Som tidligere nevnt hadde jeg noen dårlige dager i Vietnam.. Det skyldes ikke selve landet og stedene jeg besøkte, men bed bugs! For fine steder var det og til tross for alt hadde jeg noen veldig flotte opplevelser også!

Dalat

Oppe i fjellene i innlandet sør i Vietnam ligger den flotte byen Dalat, også kalt lille paris/kjærlighets byen. Stedet er mest kjent for Canyoning (rappellering osv i fosser), nydelige fossefall og fine kafeer. Den første dagen leide jeg scooter sammen med noen fra hostellet å kjørte til fossefallet Pongour, det var utrolig flott! Selve turen var lang og vi brukte nesten to timer på å komme oss dit, men det var vell verdt det når vi kom frem! Etter en god dukkert i det forfriskende vannet dro vi videre for å besøke en kaffe plantasje som var på veien tilbake til byen. På. veien dit begynte det å pøsregne, ikke bare litt, vi snakker katter! Shit for et regnvær! Og vi hadde bare t-skjorte og shorts på oss, og var godt over 1 time fra byen.. Sultne var vi også, og når vi stoppet et sted for å se om de solgte mat så jeg regnovertrekk til salgs i butikken på siden. Dette ble en liten redning fra kulden, for som sagt er Dalat i fjellene (1500 moh) og det er kjøligere der (17-23 grader på kvelden) og når det regnet ble det enda kjøligere.. Vi fant etter en god stund med leting langs veiene en liten butikk som kunne servere oss nudelsuppe fra boks, som ble tatt godt i mot pga kulden! Vi kom til slutt frem til kaffeplantasjen og nøt en kopp kaffi sammen med noen nydelige hundevalper og en flott utsikt, før turen tilbake til hostellet og en god varm dusj!

Jeg prøvde selvsagt Canyoning, og det var veldig gøy! Vi rappellerte ned fosser, hoppet fra høyder og rusjet i naturlige vannsklier i elver. Gåtur gjennom jungel var også en del av opplegget og en deilig lunsj med Ban Mi (baguette med forskjellige toppinger) servert piknik style langt elvebredden. GØY dag! 🙂

I byen finner du en veldig kjent bar som heter Mazebar, og det er akkuratt som navnet tilsier en labyrint! I en tre etasjers bygning er det laget en heftig labyrint med trange veier, hull, huler, grotter, trapper, dører osv for å forvirre deg mest mulig! Det er som sagt en bar og folk går dit for å drikke, men vi gikk å hadde et glass før vi lekte omvendt gjemsel! Tror vi brukte nesten 1 time før folk måtte gi opp for det var så vanskelig, haha! Men utrolig gøy og en opplevelse alle bør prøve om de er i Dalat!

Jeg besøkte også et par templer litt utenfor byen. Jeg følte meg som en inntrenger som ikke skulle se det som skjedde i det første, for de foregikk et rituale av et slag, og det var ikke en eneste turist tilstede. Det var veldig teatralsk og det var musikk, synkron dansing/bevegelser og farger osv. Merkelig, men flott! Det andre tempelet hadde hinduismens helvete som en attraksjon, hvor de illustrerte hvor de menneskene som ikke har vært gode nok til å bli gjenfødt havner. Det er et sted ingen vil være, for å si det sånn! Spennende å se, og tempelet over helvete var super nydelig!

Nha Trang

Kystbyen Nah Trang er et veldig populært turistmål for kinesere og russere, og byen er et av de kjente stedene i Vietnam for dykking. Så jeg måtte jo dit! Byen var mye mer utviklet enn det jeg trodde, så det var en god blanding av skyskrapere, templer og strand. Jeg besøkte et flott tempel, dro på spa for å prøve å tenke på andre ting enn bugs, men uten hell.. Eneste dagen jeg ikke tenkte på bedbugs var når jeg dykket! Dykkene var ikke blant de beste jeg har hatt, da det var mindre marineliv og ikke verdens beste sikt, men følelsen av å være under vann igjen var helt fantastisk! Selve dykkedagen ble litt ødelagt av irriterende kinesere, men alt i alt en flott dag som gav meg mot til å fortsette å ikke reise hjem med en gang.

Fra Nah Trang til Ho Chi Minh tok jeg en såkalt “vietnamesisk sleeperbus”! En opplevelse i seg selv, en buss med sengelignende plasser. Om du er høyere enn 170 er det ubehagelig for plassene er beregnet for den normale vietnamesiske høyden så du blir sittet med krøllete tær eller lignende hele turen. Jeg er heldigvis ikke så høy, så jeg syntes faktisk turen gikk helt fint! Eneste ukule var at det ikke var toalett på bussen, og jeg er en hyppig toalettbesøker på natta…. MEN kom oss frem for en billig penge!

Dykk i Nah Trang: 2
Totalt antall dykk på turen: 44

 

Ho Chi Minh

Eller gamle Saigon, er en stor by med mye trafikk! Når du skal krysse gaten går du med en liten bønn innerst inne i håp om ikke å bli påkjørt av alle scooterne og bilene! Jeg lever enda, så juhu! Byen har mye å by på, men jeg var på dette tidspunktet veldig sliten og gjorde kun det jeg hadde energi til.

Jeg besøkte Krigsmuseet, som var veldig lærerikt og trist. Jeg innså ganske fort at jeg visste veldig lite om Vietnamkrigen og hva som skjedde her. Jeg husket litt fra skolen, men generelt var jeg ganske blank og ble veldig berørt av all informasjonen som strømmet inn. Det jeg husker mest er selvsagt bildet av jenta som løper fra napalm, for det har jeg hatt om på fotoskolen i senere tid og er ferskere i minnet. Jeg fikk en ny forståelse av viktigheten at vi har krigsfotografer, for noen helter sier jeg bare! Det var mange fantastiske fotografier, selvsagt veldig triste og grafiske, mye interessant tekst og ting å se. Anbefaler alle en tur innom der om du er i byen! 

Bui Vien er backpacker gata i Ho Chi Minh og på kveldstid blir det gjort om til en stor partygate. Siden jeg var så sliten ble det ikke så mye party på meg, men det var veldig gøy å se. Litt trist også, når du ser de små barna løpe rundt på gata å underholde/selge tyggis til turistene kl 11 på kvelden i stede for å gå på skole.. Maten i byen er også god, og jeg spiste mye god mat i løpet av dagene i Saigon.

 

  • H
Vietnam

Scuba Junkie Komodo // Indonesia

På en nydelig øy i Indonesia kalt Flores, på tuppen av øya nærest nasjonalparken Komodo, ligger den fantastiske dykke-resorten Scuba Junkie Komodo. Omkranset av nydelige blomster og trær, ligger mange små hytter, et større fellesarealet med hengekøyer, en flott brygge ut over det turkise vannet hvor to flotte dykkebåter ligger til kai. Jeg kan ikke annet enn å kalle det paradis!

En gledelig overraskelse var at det var mange alenereisende som kom til Scuba Junkie for å dykke å treffe andre dykkeglade mennesker, det var kanskje et av de mest sosiale stedene jeg har bodd på turen! Etter en dag i sjøen samlet alle seg rundt nydelig mat i fellesarealet og alle satt i hengekøyer og stoler ved stranda til langt ut på kvelden å pratet og drakk en øl eller to. De ansatte på stedet var super koselige og var en del av gjengen som satt å pratet og lo, vi dykket sammen, spiste sammen og levde sammen. PERFEKT!

I den fantastiske nasjonalparken Komodo, kryr det av liv både over og under vann. Parken består av tre store øyer; Komodo, Padar og Rinca, samt 26 mindre øyer med et totalt areal på 1733km2! Nasjonalparken er hjemmet til verdens største øgle, Komodo dragen, samt mange forskjellige marine arter som manta rays og hai. I 1991 ble parken erklært en UNESCO World Heritage Site og har i senere tid blitt kalt et av verdens 7 nye natur undere. Parken ligger i det såkalte korall triangelet, som inneholder noe av verdens rikeste marine biodiversitet. Selve øyene ligner på Jurassic park, nydelige grønne øyer i pikturesk stil!

Komodo som dykkested er bare helt utrolig, det kryr av marineliv; både store majestetiske dyr og nydelige små. Jeg har vært så heldig å få besøke noen av verdens mest kjente dykkesteder som «manta-point», «Crystal Rock», «Castle Rock» og «Batu Balong», alle med forskjellige ting å se. Det kan være veldig vanskelig å dykke i Komodo også fordi det er noen heftige strømmer der, som du kan se på vannet i overflaten. Men om du følger Divemasteren og gjør som han sier så går det fint, og du får sett manta rays, haier, cuttlefish, sjøhester, nudies og masse masse mer! Det var helt sykt å ligge på 5m (saftystop) og se hvor kraftig strømmen var! Vi måtte flere ganger i løpet av dykkene bruke en krok å hekte oss fast i stener for å kunne nyte fisk/mantas/hai, og du så at småfisken sleit med å svømme bortover! Jeg storkoste meg under vann og trivdes veldig godt med buddyene og divemasteren min!

Jeg har blitt medlem av en gruppe på facebook som heter Girls that Scuba, og det var faktisk der jeg ble introdusert for Scuba Junkie Komodo! Ei jente med navn Leila kommenterte på posten min om det var noen i området Komodo som dykket, og sa hun var der. Jeg sjekket det ut på nettet, og to dager senere var vi på dykkebåten sammen som buddies! Veldig kul side! 🙂

Kul som jeg er måtte jeg ta komme borti noe farlig på denne turen også (jeg ble stukket av en Lionfish, som er veldig giftig, og gjør MEGA vondt, for 10 år siden på Simlian i Thailand)! Denne gangen klarte jeg å komme borti en Sea Urchin, som er en giftig kråkebolle.. Vi lå nær bunnen på manta-point å så på mantas og kroken var festet rett ved en kråkebolle som ingen så fordi vi var veldig opptatt av å se på mantaene! Plutselig kjente jeg noe som svei på låret og det var sikkert 20 brodder stikkende ut av tightsen min, krise! De hjalp meg med å fjerne de under vann og vi forstatte dykket en stund før jeg måtte avbryte for jeg ble litt kvalm og dårlig av giften som begynte å virke. Det har seg slik at broddene fra kråkebolla er myke i spissen så når de dras ut av huden blir tuppen igjen og kan gjøre ordentlig skade om ikke de blir fjernet ordentlig! Så oppe i båten måtte de slå på stikkene for å få de til å begynne å blø slik at tuppene ville komme ut med blodet. Det gjorde veldig vondt og dagen etter føltes det som jeg hadde fått en MEGA lårhøne, men det gikk bra og nå har jeg kun et par små blå prikker som minne etter mitt møte med kråkebollen! Hehe.

Jeg har fått en ny kjærlighet for manta rays, som er helt nydelige og intelligente store vesner! De er så majestetiske og er definitivt blandt favorittene mine under vann. Jeg så hvertfall 50 mantas i løpet av dagene jeg var i Komodo, amaziiing!! Jeg har fått være med på foredrag av MMF (Marine Megafauna Fondation), som jobber for å bevare de store dyrene i havet. Der lærte jeg blandt annet at manta rays aldri sover stille (say what?!), så fra den dagen de blir født (de blir forresten født i en størrelse av 1-1,5m!!) til den dagen de dør stopper de ALDRI å svømme/bevege seg! Om de stopper å bevege seg synker de, akkurat som haien. Ninja Manta er de helt svarte og Ghost Manta er helt hvite! Jeg så ingen spøkelser men flere ninjaer! Det finnes heller ingen like manta rays, alle har hvert sitt unike mønster på magen. For øyeblikket er det identifisert over 1000 forskjellige mantas i Komodo nasjonalpark! MMF har en egen side som heter mantamatcher, hvor du kan laste opp bilder av manta rays (magen/mønsteret) for å hjelpe å identifisere, og du kan til og med adoptere en manta! Pengene går til MMF og du kan kalle mantaen hva du vil, og hver gang den blir sett og tatt bilde av får du oppdateringer osv, kuuult! Jeg er bare så fasinert over disse fantastiske skapningene!! Om du vil vite mer kan du besøke MMF sin hjemmeside: https://marinemegafaunafoundation.org

Komodo er som sagt også hjemmet til de store (og litt skumle) Komodo Dragene! Verdens største øgler ser super chill ut, der de ligger å daffer i skyggen! Når de beveger seg ser de trege ut, men dette er bare måten de angriper bytte sitt på. De later som de er trege før de plutselig bykser frem i en hei dundrende fart og biter bytte sitt, du kan tro jeg var en smule redd under den guida turen på øya Rinca! Komodo dragen har et giftig spytt som lammer byttet sakte til det ikke lengre kan gjøre motstand. Så en drage kan faktisk stalke byttet sitt i over en uke etter det første bittet til det faktiske måltidet! Det var faktisk en mann fra Singapore som trosset alle anbefalinger å gikk for å se på dragene alene (uten guide) og gikk alt for nærme. Han ble bitt, men klarte å komme seg bort og ble funnet dagen etter av lokalbefolkningen på øya. Han døde på vei til sykehuset av blødningen! De er ikke til å spøke med altså, viste seg at guiden vår i to tilfeller hadde måtte klatre opp i trær sammen med gruppa si for å unnslippe en sint og sulten drage (skummelt!)!

Dykk på Komodo: 12
Totalt på turen: 42

Her er litt bilder fra over og under vann! (Beklager på forhånd for at det er veldig mange bilder av manta rays, jeg klarte ikke å velge hvilke jeg skulle legge ut!)

Scuba Junkie Komodo // Indonesia

Lokal ferge tur fra Sulawesi til Flores

Jeg har virkelig fått kjenne på hvordan de lokale reiser, for jeg har nemlig tatt en lokal ferge fra Bira i South Sulawesi til Labuan Bajo på øya Flores. En nokså god ferge tur på 32 timer!! Det var enten det eller en lang biltur tilbake til Makassar fra Bira (6t), så fly til Jakarta så til Flores. Så pengemessig og opplevelsesmessig så var dette det beste alternativet kom jeg frem til!

Billett salget startet kl 19, og båten gikk kl 23.30. Jeg fikk også beskjed om at fergen hadde seks lugarer, men det var første mann til mølla prinsipp! Så jeg stilte opp på kaja kl 19 for å kjøpe billett og stille meg i kø for å gå ombord. Jeg ble allerede på kaja en attraksjon for de aller fleste å fikk utallige blikk og kommentarer og glis fra alle rundt meg. Jeg fikk lov å gå ombord først og var på jakt etter en lugar! Men det var ingen….

Jeg gikk rundt og spurte og styrte, mens det vrimlet folk inn en etter en! Så når jeg fant et “første klasse” rom, endte jeg opp med å plassere tingene mine der i redsel for å ikke få et sted å sove om jeg fortsatte å lete etter de omtalte lugarene. Jeg er glad jeg gjorde det, for det var den beste plassen jeg kunne få til slutt! Så jeg hentet meg en matte å la meg til mellom stolradene på “første klasse” rommet. Det var aircondition der, så mest sannsynlig derfor det het første klasse. Utenfor der jeg la meg til rette var det rader med “køyer” som folk la seg til rette på, uten vifter eller noe, og langt flere mennesker studd sammen. Så mitt lille sovested var bedre enn andre alternativer og jeg sa meg fornøyd med stedet bakerst innerst i første klasse rommet.

Jeg satt å utnyttet mine siste timer på mobilnett når det plutselig løp en svær kakerlakk over sekken min!! Så mye for første klasse liksom… Håpet for en god natt med søvn svinnet mer og mer for å si det sånn, juhu! Og toalettene på båten er bare hull i gulvet med en dunk vann på siden av, uten toalettpapir og såpe. Utrolig glad for at jeg som en fast regel alltid har antibac og en dorull i sekken til en hver tid! Det kom veldig til nytte for å si det sånn! Det var veldig skittent på fergen og på toalettene var det en blanding av tiss og vann på gulvet, så ble en smule kvalm når jeg så alle de lokale tusle inn der barbeint før de la seg på mattene sine uten å tenke noe mer over det! Jeg brukte sko som alltid ble satt ved fotenden av matten og sørget for at INGEN trøkket over min matte. Haha!

Jeg var jo veldig tidlig ute, så etterhvert som klokken gikk kom flere og flere inn å la seg til rette rundt og foran meg. Jeg ble selvsagt stirret hull i av folk rundt meg og ble med en gang spurt om jeg kunne ta selfie med noen av dem, og bildet ble med en gang publisert på facebook! #kjendislivet liksom! Jeg var stein trøtt etter tre dykk samme dag og jeg prøvde å legge meg til å sove i 23 tiden, til tross for vissheten om at det var en kakerlakk i rommet. Lyset var også på hele natta, TVen sto på full guffe på en sangkonkurranse kanal og bak i økonomi klassen var det full karaoke til langt på natt! Men jeg klarte heldigvis å sovne likevell! 🙂

Jeg våknet i 6 tiden, og hadde ganske vondt i ryggen (jeg tror en av tingene jeg skal gjøre først når jeg kommer frem er å ta meg en massasje!). Jeg lå en stund i sengen å tenkte på hva jeg skulle spise til frokost, jeg hadde på anbefaling kjøpt med meg en svær pose med snaks i tilfelle, så jeg satte meg til rette med en film å spiste et eple og drakk litt mangojuice fra snackbaggen min. I 11 tiden hadde båten et stopp (sto sikkert 3-4 timer i havna på en eller anna øy) og da kom det folk inn som solgte forskjellige lokale ris-retter pakket i bananblader. Så jeg fikk i meg litt mat på den lokale måten med å spise med hendene, og så meg fornøyd! Det viste seg at det stoppet vi hadde var eneste påfyllet av mat, så i løpet av to døgn spiste jeg kun et ordentlig måltid! Jeg var veldig glad for snackpacken jeg hadde kjøpt på forhånd for å si det sånn!:P

Folka rundt meg viste seg å være super hyggelige å prøvde å gjøre meg tilfreds med å gi meg både kaffi, boller av et slag, vann osv. Ble nesten flau over alt jeg ble tilbydd, jeg som har så mye fra før og har mer enn nok penger til å kjøpe meg noe selv. Men de ville ikke ha noe penger for det jeg fikk, så jeg ble glad når de takket ja til noen kjeks jeg hadde med meg! Min største frykt var i all hovedsak for verdisakene mine, med tanke på at jeg skal sove, gå på do osv! Men det gikk overraskende bra og mot slutten var jeg ikke spesielt redd for det:) Kommunikasjonen var ganske vanskelig, for ingen snakket engelsk noe særlig.. Så jeg fikk tid til å redigere bilder, skrive og se et par filmer!

Rett foran der jeg sov satt det ei dame som ser ut som ET i sin turkise hijab og fremover ansikt, og hun bare elsket å stirre på meg! Følte ikke hun gjorde annet, haha! Hun så på meg når jeg våknet, og hver gang jeg så opp var hun der å gliste! Hun tilbydde meg mat på et tidspunkt men da hadde jeg allerede spist, så takket pent nei.

Vi ankom Labuan Bajo tidligere enn jeg hadde forutsett, 02.30 natt til tirsdag!! Og siden jeg hadde tatt utgangspunkt i at vi ankom på morgenen/formiddagen så hadde jeg ikke booket noe hostel for den natta.. Jeg ble vandrende rundt etter et sted med døgnåpen resepsjon og var heldigvis heldig og fant et ikke så altfor sent, for var litt ubehagelig å tusle rundt alene i mørket midt på natta i en liten by jeg ikke hadde noe kjennskap til! Så jeg fikk noen timer søvn til slutt i en ordentlig seng, uten kakerlakker!

  • H 🙂
Lokal ferge tur fra Sulawesi til Flores

Bira Dive Camp // Sulawesi, Indonesia

Klokken var 04.15 når jeg dro i fra hostellet i Kuala Lumpur til flyplassen for å reise til Indonesia. Etter å ha spist en brødbit fra et bakeri tok flyet meg til Jakarta hvor jeg måtte sjekke inn på nytt for nytt fly videre til Makassar. Det tok lengre tid en forventet så jeg måtte løpe til gaten for å rekke flyet, å fikk ikke tid til å stoppe på et av de mange spisestedene utenfor gaten for lunsj.. Det var en tabbe! Flyet viste seg å være over en time forsinket, og inne på gaten var det kun en liten kiosk som solgte sjokolade og chips. Flyet landet i Makassar nesten 2 timer forsinket og sjåføren min som skulle ta meg til Bira sto utålmodig å ventet på meg, så ikke noe mat enda. Viste seg å ta 6 timer å kjøre til Bira fra Makassar så jeg var sjeleglad når sjåføren svingte inn på en restaurant 2 timer inn i turen. Så jeg endelig fikk noe å spise, haha. Turen i seg selv var helt galematias, syk trafikk med null regler for å si det sånn. Ingen trafikklys og biler som tuter å kjører forbi hverandre og nesten ulykker hvert minutt. Jeg lukket øynene og håpet på det beste! Kl 22.30 ankom jeg Bira Dive Camp og sloknet med det samme jeg la meg på puta!

Bira Dive Camp viste seg å være et nydelig syn i dagslys, jeg våknet og gikk ut på terrassen hvor jeg så havet og hørte fuglekvitter og bølgeskvulp! En nydelig strand strakte seg langs det klare blå vannet og jeg fikk i meg litt frokost på “the waterhole” som er restauranten på stedet. De ansatte viste seg å være kjempe hyggelige, og jeg ble kjørt inn til byen for å kjøpe et lokalt sim-kort (ingen wifi noe sted i området, så eneste mulighet er 3G på mobilen). Jeg brukte mye av dagen på å få det til å funke, for det var virkelig noe styr!! Men det gikk til slutt 🙂 Jeg leste en del i boka mi på stranda, snakket med noen lokale og ble kjent med de som arbeidet på campen.

Bira Dive Camp i seg selv er en øko-camp, alle bygningene var i tre/bambus, solcelle drevet for det meste og vannet i dusjene var varmet av sola. Jeg bodde på en sovesal for 8 stykker, men var helt alene i rommet så hadde en stor bungalow for meg selv, noe som passet meg utmerket 🙂

Dag to startet dykkingen! Jeg besøkte flere flotte sites, som “the great wall”, “shark point”, “Moda Moda” og “Mr Ramli’s”. Vi så flere white tip reef sharks, skilpadder, cuttlefish, leafy scorpion fish, blue spotted sting rays og nudiebranches (sjøsnegler i masse forskjellige farger). Det var fantastisk! Og jeg følte jeg fikk enda mer kontroll over pustingen min under vann. Alle dykkene jeg hadde varte i 60-63 min med unntak av et som varte i 56 minutter! Mye takket være fantastiske divemastere som planla dykkene godt, og det faktum at min puste teknikk forbedrer seg med erfaring! Super gøy!! Jeg hadde 6 dykk i området 🙂

Jeg møtte flere mennesker som både var DM og tok sin DM utdanning på Bira Dive camp. Virket som et fantastisk sted å gjøre det, og for et liv flere av de har! Nico en av divemasterne jeg var med, tok kurset når han var 16 år i USA, men måtte vente i to år for å offisielt kunne kalle seg en DM. Så fikk han jobb på en liveaboard båt i Indonesia, og har vært her siden! Og ekteparet Max (Tyskland) og Hannah (USA) tar DM kurset sitt på campen, etter å ha reist rundt i verden sammen. Hannah er kunstner (kjøpte noen nydelige malerier av henne som suvenirer!) og marine biolog, og nå snart DM. De har ingen planer om å reise hjem til Tyskland med det første. Nydelige mennesker alle som en, som virkelig lever et helt spesielt liv!

Nå skal ikke jeg klage, for jeg har det ganske så greit jeg også!! 🙂
Her er litt bilder fra over og under vann!

Dykk så langt på turen: 30

– H

Bira Dive Camp // Sulawesi, Indonesia

ND – Divers // Malaysia

«Diving with the locals” er mottoet til ND-Divers som ligger utenfor byen Semporna på øya Borneo i Malaysia, og det var nettopp det det var!:) Jeg ble hentet på flyplassen i Tawau og kjørt til Semporna hvor jeg ble hentet av en liten båt av en smilende gutt med navn Momo! Båt turen tok ca 20 min, før vi ankom et hus på påler midt ute på vannet, mitt nye hjem for de kommende 5 dagene!

På huset var det et par gjester allerede, alle innkvartert i hvert sitt lille rom på fremsiden og de lokale som jobbet der bodde i rommene på baksiden ved kjøkkenet. På fremsiden av rommene var et koselig fellesområdet med hengekøyer, sol stoler, bord osv hvor vi tilbrakte mesteparten av tiden vår når vi ikke var i vannet. Det lokalet crewet roterte på hvem som skulle være med på båten for dykking hver dag, og resten stod på å lagde fantastisk lokal mat og fikset utstyr og sto på!

Huset hadde tre katter og et kull med fire nydelige kattunger! Så jeg var selvsagt i himmelen, og den beste tiden av tida på land tilbragte jeg med kattunger på fanget på benken sammen med de lokale som spilte gitar og sang av full hals i hver enste pause de hadde. Rene karaoken der bak, noe jeg syns var veldig gøy! Andre gjester syns til en viss grad det var i meste laget noen ganger, men man kan ikke alltid være enige, hehe. 

Dykkingen der var veldig fin! Vi dykket rundt kjente øyer som Mabul og Kapalaia, og jeg nøt synet av utallige skilpadder, store morene åler, nydelige fisker og koraller! Jeg så også en gigantisk Goliath Grouper, som var rundt to meter lang og sikkert veide 60-70 kg!! Hadde hjerte i halsen da for å si det sånn, haha. Det var dessverre ingen permits igjen til Sipadan, som er den mest ettertraktede dykke destinasjonen i Malaysia, som ligger nær Mabul Island. Myndighetene slipper kun 120 mennesker daglig til nasjonalparken, inkludert dykkere, snorklere, guider og båtførere, så for å dra dit må du bestille permits i god tid i forveien. Så meg som “spontan” reisende hadde selvsagt ikke forhåndsbestilt.. MEN jeg besøkte de nest beste stedene og nøt tiden under vann! Totalt hadde jeg 10 dykk i området 🙂

Jeg ble god venn med alle på huset og det var litt trist når tiden var inne for å dra! Jeg ble kjørt til flyplassen i Tawau den 9 april og holdt på med å sjekke inn bagasjen min da jeg til min store frustrasjon finner ut at jeg har bestilt fly til feil dag… Flyet mitt gikk den 10! Så da var det bare å ta taxi til byen Tawau for å overnatte der en natt, som var surt men mye bedre enn om flyet hadde gått den åttende! Byen Tawau var ikke mye å skryte av, det var veldig skittent og jeg var glad jeg bare skulle være der en dag/natt. De er ikke vant til turister der, så du kan tenke deg hvordan jeg ble glodd på til en hver tid. Folk pekte og kom løpende for å ta selfies med meg hele tiden, så om du vil føle deg som en kjendis er det bare å reise dit, haha! Jeg besøkte det lokale markedet på formiddagen før flyet mitt gikk, hvor jeg fikk kjøpt meg litt avokado som jeg slukte med stor glede dagen etterpå! 

Litt bilder fra over og under vann 🙂

(Første gang med Gopro, så beklager litt artsy fartsye bilder med rødt filter og rosa osv! Video kommer på FB når jeg får gjort den ferdig!)

Dykk så langt på turen: 24

– H

ND – Divers // Malaysia

Kuala Lumpur // Malaysia

Etter dykketur til Simlian Islands og avslapping på ei “øde” øy i Thailand var noen dager i en storby akkurat det jeg trengte. Kuala Lumpur har mye å tilby; både av mat, kultur og shopping.

Jeg endte opp med å bo midt i gryta, på et hostel som heter Sunshine Bedz. Det var det perfekte utgangspunktet til et par dager med å samle tanker, finne ut av veien videre og for å kjøpe meg et nytt action-kamera. Første kvelden møtte jeg også ei norsk dame som heter Kari, noe som var veldig hyggelig! Vi endte opp med å henge mye sammen de neste dagene. Kari er like glad i vin som meg og vi gikk på jakt etter et glass italiensk rødvin den ene dagen, vi endte opp med det nest beste; et glass champagne til lunsj! Hahah. Vell verdt alle pengene, det var et fantastisk glass med magiske bobler!

Meg, Kari og Kornelia (ei svensk jente vi møtte på hostellet) besøkte Petronas Towers (også kjent som “the twin towers of Kuala Lumpur”) vi gikk ikke opp i tårnene da det kostet for mye til at vi syntes det var verdt det! Vi tok heller turen opp til Sky Bar visavi tårnene for en deilig drink og nydelig utsikt over byen uten at det kostet mer enn en drink. Kuala Lumpur er virkelig en stor by med en fantastisk skyline, og MYE trafikk og mennesker.

Planen den ene kvelden var å se solnedgangen fra “the helipad lounge bar”, som er en bar i 33 etasje med en tilhørende helikopter platform som er gjort om til en bar. Vi kom over en time før solen begynte å gå ned men det var likevel stappa av mennesker!! Heldige som vi var fikk vi lov å sitte på et av bordene som var reservert til de kom (etter solnedgangen skulle vært over), men det ble dessverre ingen solnedgang fordi mørke skyer og regn i det fjerne tok over før sola kom så langt… MEN bortkastet var det ikke, fordi skylinen var nydelig i mørket og drinkene var gode!

Jeg besøkte Chinatown sammen med Ryan (fra USA), et fantastisk området med tusenvis av boder me utsalg av alt du kan tenke deg av forfalskninger, mat osv! Mange koselige cafeer også, og vi nøt dagen med god kaffi, pruting og god mat på en “økonomi-ris” (som er et budsjett bufeet konsept hvor du får en porsjon ris og du velger fra en bufeet alt annet du vil ha å betaler deretter. Vi snakker svære porsjoner for 10 kr folkens!).

Jeg fikk også en lokal beundrer (mildt sagt!), han jobbet på baren som hostellet gikk til et par ganger i uka. Den korte historien; Han var litt søt i starten, og jeg må jo innrømme at jeg flørtet litt, og han spanderte et deilig måltid på meg og Kari før han fulgte oss til hostellet for natten. Han erklærte deretter sin kjærlighet for meg, etter kun et måltid! Jeg sa takk og gikk, haha! Deretter ble jeg spammet med meldinger på facebook den kommende uken med hvor mye han elsket meg og at han ville vente på meg og at han aldri hadde følt sånn som dette før. Om jeg vil ha malayisk statsborgerskap står sikkert tilbudet åpent, men vi møttes ikke igjen for å si det sånn! Hahaha.

Etter noen dager i Kuala Lumpur fikk jeg endelig kjøpt meg en ny GoPro 5! Malaysias største elektroniske kjøpesenter Plaza Low Yat hadde mye utvalg i samme kategori for å si det sånn! Verdt å bare tusle rundt i å se nesten, alle bodene/butikkene selger det samme. Hvordan hver og en overlever forstår jeg enda ikke? Men kult var det, og jeg gikk ut et GoPro rikere og noen tusenlapper fattigere! Men nå skal det bli filmer og bilder fra dykking fremover! 😀

Litt bilder fra KL kommer her 🙂

  • H

Kuala Lumpur // Malaysia

Familietid

Jeg har hatt besøk av pappa, Andreas og Vibeke i 10 dager! 🙂 Det var helt fantastisk å se kjente ansikter igjen, til tross for at det bare var gått 20 dager! Jeg stod klar over en time før pappa landet i Bangkok på flyplassen å ventet, og 30 min etter kom Andreas og Vibeke også. Sammen tok vi fly til Phuket, hvor vi skulle ta taxi videre til Khao Lak.

Jeg fikk lov å sitte på første klasse (for første og mye mulig siste gang i mitt liv) for Vibeke, og det var helt sykt. Svære seter som kan bli om til seng, som et eget lite rom, og vi fikk servert drikker og mat og det var veldig lukseriøse 60 minutter! Hehe.

I Khao Lak bodde vi på en flott resort ved stranda som heter La Flora, og vi koste oss masse med både strand, basseng og gode senger (i Thailand er standaren på sengene i kategorien steinhard, så mykere store senger var helt fantastisk for et par netter!). Siden det var første dagen for de nyankommende ble det selvsagt satt av tid til massasje, og mye god mat! Vi fant oss fort en yndlings restaurant som vi endte opp med å gå tilbake til 2 ganger til.

Khao Lak var det stedet flest nordmenn omkom under den katastrofale flodbølgen. Et undersjøisk jordskjelv med styrke på 9,15 utenfor øya Sumatra utløste 26. desember 2004 den dødeligste tsunamien noensinne. Katastrofen kostet til sammen 230 000 mennesker livet i landene rundt Indiahavet. Minst 525 000 ble skadd i flodbølgekatastrofen, og mer enn 1 million mennesker mistet hjemmene sine. Tsunamien er tydelig et tabu for veldig mange i området rundt og i Khao Lak, og du ser enda spor etter bølgen. Her og der ser du en tsunami alarm høyt oppe mellom trærne, og du begynner å tenke over hvor store krefter naturen og havet har!

Vi var på et planlagt opplegg en dag, med ATV kjøring i jungelen, Zip-line, fossefall og apehule. Det var gøy men samtidig veldig dårlig organisert. Vi fikk lite tid på hvert sted og fikk forskjellige til ingen beskjeder noen ganger. Men ATV kjøringen var gøy og svømming i en deilig avkjølende foss/elv innhyllet i en magisk skog var veldig fint! Alt i alt en bra dag! 🙂

Atle, en kamerat fra videregående, viste seg å jobbe som musikal artist for Tui hotellet i Khao Lak! Så jeg var å så han synge ved bassenget en dag og så på han og hans kolleger opptre et “back in time” show den ene kvelden. De var fantastisk flinke! Utrolig koselig å treffe Atle igjen også, som bare lever livet må jeg si! Ble utvalgt av flere tusen søkere til jobben, som nå er 6mnd i Thailand for så 6mnd i Italia!! Ingen tvil om at Atle kommer til å bli en av de større stjernene, for et talent!:)

Så kom dagen hvor vi skulle på Liveaboard dykkebåt ut til Simlian Island. Vi var på en slik båt for 10 år siden, og var spente på å se hvordan det ville være nå. Vi bodde på båten Andaman Tritan, og hadde en helt super opplevelse! Fantastisk crew, nydelig mat, og god atmosfære. Vi var kun 10 dykkere ombord, som gjorde oppholde mer intimt og vi ble bedre kjent med de som var der.

Desverre så vil jeg si at Simlian har tapt seg etter ti år, kommer ikke som et sjokk med tanke på klimaendringer og global oppvarming, men fremdeles veldig trist! ;/ Flere av dykkestedene vi husket fra sist var stengt pga forurensning og ødeleggelse.. MEN, vi fikk dykke på et sted som heter Richelieu Rock i Mu Koh Surin marine park! Og det var virkelig helt magisk!! Det er en Pinacle midt ute på havet formet som en hestesko, og det VRIMLER av fisk i alle farger, former og størrelser. Det er som å flyte i et stort akvarium med uendelige arter av fisker og du bare nyter hvert eneste sekund! Meg og pappa var heldige å se to white tip reef sharks i et par sekunder også. De svømte langs bunn når vi var på vei opp til safety stoppet vårt. Kan virkelig anbefale dette dykkestedet til alle dykke-interesserte, er et av verdens 10 beste divesites for en grunn! 🙂

En av dagene besøkte vi en lokal landsby på en av øyene, den het Morgan Village. Der solgte de masse smykker og utskjæringer og de lever hovedsakelig av det og fiske. Det var tøft å se hvordan de levde i sine små bamboo bungalower langs stranden.

Totalt hadde vi 14 dykk på båten, og oppholdet på Andaman Tritan var vell verdt pengene! Det ble selvsagt mye kortspill på båten, når det var oss fire spilte vi spar dam, og når flere ville være med gikk det i president! Det var koselig å kunne sitte hele gjengen å spille sammen!:)

Etter dykkingen dro vi til sørspissen av Phuket (Thailands største øy), hvor vi bodde i en privat villa. Vi hadde eget basseng, ute dusj, boblebad og et lite kjøkken. Der koste vi oss gløgg de siste dagene av tiden vi hadde sammen med bading, spising, massasje og kortspill.

Hadde 10 fantastiske dager sammen med familie og gleder meg masse til å se dere igjen i juni og mimre tilbake med en Thai-helaften! Nå som jeg har vært på matlagingskurs skal det ikke stå på utvalget av thaimat 🙂

Hadde desverre ikke et fungerende undervannskamera på dette tidspunktet av reisen, så ingen bilder fra under vann foreløpig! Men det kommer, for jeg har kjøpt meg GoPro5 nå! Så masse bilder kommer fra andre dykkesteder!!:) I mellomtiden får dere nyte litt bilder fra over vann!

  • H 🙂
Meg og Pan (dm)

Ny dykkermaske! Divemasteren brenner vekk en hinne som gjør at den ikke skal dogge:)

Familietid

PAI // THAILAND

Det å ligge i en liten hytte omkranset av planter og blomster, se vinden fra viften ta tak i myggnettet slik at det svake lyset fra taket glitrer i nettinghullene og skaper en dans mellom lys og skygge som bruker myke bevegelser. På utsiden av hytta, et toalett med åpen takløsning til å nyte stjerner mens du sitter på do eller tar deg en dusj. Det å våkne til gresshoppenes parringslyder, kvitring fra tropiske fugler og hanen som galer i det fjerne. Det perfekte getaway stedet å bo i et par dager mens du spiser deg gjennom matmarkedet på kvelden, later deg i sola på dagen og kjører rundt på scooter med vinden susende i ørene og håret flagrende. Det er Pai.

Etter en lang og svingete busstur opp og ned fjellsidene i nordlige Thailand ankom jeg den lille hippie-byen Pai! En sjarmerende liten plass med en chill atmosfære og god mat. Byen i seg selv er veldig liten og har ikke spesielt mye å by på annet en et fantastisk matmarked på kvelden. Markedet er et mekka for veganere og vegetarianere, og den lille hovedgaten i Pai blir fylt opp med hippier, turister og matglade mennesker på kveldstid når matbodene åpner kl 18 hver kveld.

Jeg traff Lisa og Chris (fra Tyskland som jeg møtte i Chiang Mai) igjen og vi bestemte oss for å dele en liten hytte sammen, hytta hadde toalett med åpen takløsningen så vi kunne se på stjernene mens vi var på toalettet på natta. Fantastisk.

Det beste med Pai er for så vidt matmarkedet på kvelden, men også områdene rundt Pai er helt fantastiske! Nydelig natur som du kan utforske ved hjelp av en scooter, du kan bare kjøre og kjøre! Vi besøkte en svær grotte (hvor jeg fikk flaggermusbæsj i håret! Ikke kult..!), som var ganske så imponerende, vi var også på naturlige hotsprings. Der badet vi i vann som var 37 grader, som høres helt sykt ut når det er 30 grader i lufta fra før, men det var ganske kult og deilig! Lengre oppe i hotspringsene var det et “basseng” som holdt 80 grader! Der kokte vi egg!! For min del ble det kokt akkurat litt for kort til at jeg ville smake, men Chris hadde to egg og sa de smakte nydelig til tross for at de var veldig bløtkokte!

Vi så en del nydelige solnedganger, blant annet besøkte vi Pai Canyon, som er stedet de aller fleste turistene ser solnedgangen. Personlig likte jeg ikke dette stedet så godt da det var for mye turister og veldig påtvunget, solnedgangen ute i naturen på scooterturen var enda bedre, bare se bilde, hehe! Vi ble også kjent med en bartender som heter Shadow, hun eide baren “almost famous”, som hadde nydelige pasjonsfrukt mojitoer og et veldig stilig toalett! Vi endte opp med å dra til henne hver kveld for kortspill og drinker!

Chris dro en dag før meg og Lisa. Så meg og Lisa bestemte oss for å kjøre en scooter tilbake til Chiang Mai! Det er ca 130km, med bratte, svingete veier! Vi tok oss tid og koste oss på veien gjennom den fantastiske naturen og nøt utsiktene. På veien besøkte vi også Pai Bamboo Bridge, som er en håndlaget bro konstruksjon over en svær risåker. Dessverre er det tørketid, så ingen grønne risåkre, men verdt turen likevell!

Vi brukte ca 4 timer på å komme oss tilbake til Chiang Mai, med kun to “nesten” krasj! Så vi var svært fornøyde med innsatsen vår og endte dagen i Chiang Mai med en god dusj og en massasje, før et godt måltid og senga ventet.

Her er litt bilder fra Pai.

  • H 🙂
PAI // THAILAND

CHIANG MAI // THAILAND

Chiang Mai er provinshovedstaden i nord Thailand og er landets nest største by. Jeg hadde aldri vært nord i Thailand før, så jeg var veldig spent på hvordan det ville være. Jeg ble ikke skuffet! Dette er absolutt en by jeg kunne vært i over en mye lengre periode, følte meg ordentlig hjemme der! 🙂

Mye av den grunnen kan godt være det fantastiske hostellet jeg bodde på! Baan Heart Thai, en nydelig liten perle av et hostel perkeft plassert i kanten av den «indre» gamlebyen i Chiang Mai. Kort avstand til alt av markeder, restauranter/gatemat og ting å gjøre. Det er super rent, koselige felles-lokaler, flotte senger med gardiner foran slik at det er privat og med god A/C. Hostellet åpnet for fem måneder siden av søstrene Casey og Annie, som bare kan beskrives med et ord; fantastiske! De hjelper deg med absolutt alt, viser deg med glede rundt på markeder, sender deg anbefalinger på alt du lurer på, blir med ut på en øl på kvelden og ønsker deg kun alt det beste. Var veldig trist når jeg måtte bytte hostel i 3 dager pga renovering!

Silje (venninne fra Grimstad) var jeg sammen med i Chiang Mai de første 6 dagene av oppholdet der, noe som var veldig koselig! Vi nøt late dager med massasje, god mat, markeder og kos. Den ene dagen leide vi scooter å dro på jakt etter fossefall, noe som viste seg å være vanskeligere enn tenkt.. Det er tørketid for øyeblikket, så det var nesten ikke vann i elvene, så det ble ikke bading på oss – som var målet med hele turen i utgangspunktet (typisk)! Men vi kjørte opp til en blomsterpark, som var veldig fin! Vi fant også en liten landsby oppe i fjellene, som var veldig flott å se! Så dagen var ikke forgjeves! 🙂 Vi var også på VIP kino en kveld å så Tomb Raider, filmen i seg selv var så som så, men selve kinosalen var en opplevelse i seg selv. SVÆRE seter som man kunne legge helt bakover, teppe, inkludert drikke og popcorn, «tjenere» som kommer om du vil bestille noe osv! Anbefales å prøve minst en gang i livet, hehe.

En av dagene dro meg og Silje til Bua Thong Sticky Waterfalls. Det var veldig gøy! Jeg klarer fremdeles ikke helt fatte hvordan det er mulig å klarte opp en foss, så det måtte selvsagt litt googling til for å finne ut av årsaken til dette fantastiske naturopplevelsen! Fosser er notorisk glatte til vanlig, så hvordan er det mulig å klatre opp i de klare fossefallene? Sticky Waterfalls får navnet sitt fra et mineralsk innskudd som er utrolig faste, det føles nesten som at steinene er hedret svamp. De er ringe og til og med litt prikkete, men gir litt etter under press så du får grep med bena. Siden ingen alger eller andre slimete ting setter seg til steinene, er det perfekt for å klatre opp. Det v ar imponerende bratt noen steder og vi følte oss helt som spider-man der vi klatrer opp det klare forfriskende vannet. Det var verre å gå ned derimot, fikk litt skrubbsår på rompa kan du si, haha! Og jeg mistet desverre actioncameraet jeg hadde med, uten å lykkes med å finne det igjen!! Kjedelig, men sånn er det.. var heldigvis ikke et dyrt kamera!

Jeg har vært på Cabaret show med ladyboys på Ram Bar, som er en danse performance av transeksuelle. Det var en opplevelse som bare må anbefales! For det første er de flinke, for det andre så er de utrolig vakre!! Jeg snakket litt med noen av dem og jeg var bare målløs over hvor pene de var!

En av tingene som Chiang Mai er veldig kjent for er matlagingskurs. Jeg var på et heldagskurs med Mama Noi cooking school, det var magisk! Mama Noi har en organisk gård litt utenfor Chiang Mai hvor de dyrker det aller meste som blir brukt i matlagingen, som var ganske nice! Vi fikk en omvisning på et lokalt marked også, hvor de handlet inn de få ingrediensene de manglet. Jeg kunne velge mellom mange forskjellige retter å lage, totalt 7 stykker. Jeg lagde blandt annet Khao Soi curry (som er en tradisjonell rett i nord-Thailand), vårruller og mango med sticky rice (dessert). Vi lagde også currypaste fra bunnen av, det var veldig kult! Fikk en fin kokebok på slutten av dagen, så jeg ikke glemmer noe! Mama Noi leverte, og jeg gikk ikke hjem sulten for å si det sånn! 🙂 Nå kan dere der hjemme bare glede dere til masse god thaimat når jeg kommer hjem!!

En annen ting vi gjorde var å få massasje på et av Lila massasje stedene. Det er et program/senter for ex-innsatte kvinner til å komme tilbake til hverdagen når de kommer ut av fengsel. De får undervisning og opplæring i fengselet, og når de kommer ut får de jobbe på et av massasje-stedene de driver. Det var en av de aller beste massasjene jeg har hatt i Thailand, og det kan virkelig anbefales om du er i området noen gang!! Det er hakke «dyrere» enn andre steder, men 100 NOK for en time med olje massasje er jo ikke til å gremmes av akkurat, og det føles godt å støtte et bra program samtidig! 🙂

Når Silje dro, var jeg sammen med Lisa (Tyskland) og Chris (Tyskland) som jeg traff på Baan Heart Thai. Vi var i Pai sammen (kommer innlegg etterhvert derfra), og meg og Lisa var sammen et par dager etter at Chris dro til øyene i sør. Vi spiste oss gjennom massevis av god vegansk/vegetar mat (Lisa er veganer, og jeg digger all mat), om du er veganer/vegetarianer så kan virkelig Chiang Mai og Pai anbefales, det er et mat mekka! Du får tak i alt mulig for å si det sånn, og alt smaker himmelsk!!

Eneste nedturene så langt;
1. Bed Bugs. Jess, du leste rett! Jeg har klart å få de forbanna bodsugende jævlene (beklager ordbruket! men eneste måten å beskrive dem på..) nok en gang! Dette skjedde når jeg måtte bytte hostel grunnet renovering på Baan Heart Thai. Det nye hostellet hadde bare fleezepledd til «dyne», og de vasket ikke pleddene mellom hver person (ÆÆSJ!!), men hva skal man gjøre? Jeg la heldigvis ikke noen ting på senga, slik at ikke bedbugsa kom i tingene mine. De fikk seg kun et par måltider på meg og thats it, men det var ille nok det altså..
2. Mageproblemer. Er jo i asia, og min norske ømfintlige mage reagerer jo på alt mulig for å si det mildt.. Den gjør det hjemme i Norge også, så kommer ikke som et stort sjokk for å si det sånn! Men likevel kjedelig å måtte løpe på toalettet flere ganger på dagen/natta. Satser på den vender seg til bakteriekulturen snart!
3. Miste actionkameraet i fossen. Men sånt skjer, er ikke verdens undergang!

Litt bilder fra Chiang Mai kommer nå!

  • H 🙂
CHIANG MAI // THAILAND

ALLE FORTJENER EN SJANSE

Hvem du er og hvor du kommer ifra har ingenting å si; alle barn fortjener en god start. Det er litt av mottoet til Lutheran Christian Foundation of Thailand, og jeg er helt enig! Jeg har fulgt et par av prosjektene deres i forbindelse med at jeg har familievenner som har jobbet og vært til stedet, og jeg må bare si med en gang at jeg er så mektig imponert over jobben som blir gjort! Så mange barn og familier får hjelp, støtte og muligheten til undervisning og utvikling!

Jeg har på mine tidligere reiser til Thailand fått lov å besøke et par av prosjektene. Jeg har blant annet fått være med på juletrefest i slummen under motorveien og barnedåp i Immanuelkirken. I år har jeg hatt med kameraet på tur og fått lov å få en omvisning på prosjektene for å ta litt bilder osv, noe jeg syntes var helt topp! Silje (venninne fra Grimstad) som jeg møtte i Bangkok ble også med på omvisningen.

Det er en helt unik opplevelse å gå igjennom slummen i Bangkok. på den ene siden av gaten er det tilsynelatende fine hus med fine fasader, mens realiteten er at det kanskje bor fire/fem familier innover i små rom. På baksiden av fasaden renner en skitten elv, hvor du ser litt mer av hvordan folk bor tett i tett i små skur. Den klamme, varme lufta lukter litt surt, små barn titter nysgjerrig ut på disse såkalte «falangene» (hvite mennesker) som kommer tuslende med kameraene sine. Kamphaner blir nøye vasket og stelt før neste kamp, i full viten om at den kun lever for å dø i kamp.

Nysgjerrige blikk følger deg så og si hele tiden og du føler deg ganske ukomfortabel med tanken på at du «klager» over å ikke ha den nyeste Iphonen eller den nyeste jakka fra Zara.. Hadde vi bare forstått hvor utrolig priviligerte vi er som er født i Norge, landet med gratis helsetjeneste, skolegang og alt de fleste bare kan drømme om! Vi er gitt all verdens mulighet til å lykkes, og likevel sutrer vi over at det er så hardt på universitetet at vi så vidt orker tanken på å stå opp på morra’n. Her i slummen er det å få  undervisning første steget til å komme ut av fattigdom, de få barna som blir gitt denne muligheten sutrer ikke for å si det sånn. De stiller opp, leser lekser, ønsker å lære mest mulig hele tiden og vet at de er heldige som får sjansen! Det at det finnes prosjekter som dette er helt fantastisk, de gir håp og muligheter til så mange barn og familier.

Jeg var som sagt i barnedåp for et par år siden når jeg var i Thailand sist. Eve ble døpt og jeg fikk en øyeblikkelig kontakt med den skjønne lille thai-jenta, og jeg bestemte meg for å bli en slags fadder for henne. Jeg snakket med presten, mammaen Suksom og det var i boks. Hver måned overfører jeg en liten sum med penger til en konto jeg har satt av til Eve, og når hun blir gammel nok til å studere er planen at disse pengene skal kunne dekke det! Suksom snakker bittelitt engelsk, så jeg har holdt kontakt med henne opp igjennom de siste årene og fått bilder, videoer og lignende på facebook. Jeg gledet meg vilt til å se hvor stor hun var blitt, og hun var ikke blitt mindre søt for å si det sånn! Jeg var så heldig å bli invitert med hjem for å se hvordan hun bodde også.

Her er litt kort informasjon om prosjektene jeg besøkte. De sier bilder kan si mer enn tusen ord, så her er noen av bildene jeg tok mens jeg var på besøk.

HOME OF PRAISE

Home of Praise er et dagsenter som ligger under motorveien i hjerte av Klong Toey distriktet i Bangkok og er et av flere prosjekter som er drevet av Lutheran Christian Foundation. De tar var på barn fra 6 måneder til 3 år, etter dette kan de fortsette på Immanuel dagsenter/barnehage som er drevet av de samme. Målet med Home of Praise er å gi helhetlig utdanning  – hjelpe barn til å utvikle seg sosialt, følelsesmessig og akademisk. I tillegg til dette prøver dagsenteret å hjelpe til med å gjøre barna klare for å gå på skole.

IMMANUEL DAY NURSERY

Slagordet til Immanuel day nursery er; «Faithfulness, discipline, body and mind development. Happiness every day.»
Immanuel barnehagen/dagsenteret tar vare på barn fra 2 til 6 år. De prøver å gi barn som trenger det mest muligheten til undervisning og klargjøring til skole. Målet med dagsenteret er å gi hvert barn aldersrettet undervisning og en sjanse til å studere. De gir stipender til barn som kommer fra familier som ikke er så priviligerte at de kan betale selv, slik at de får en mulighet. De utfører hjemmevisitter til barna som går på dagsenteret for å prate med foreldrene om barnet slik at de bedre kan forstå barnets situasjon. De gir råd om barneoppdragelse og barnets utvikling, og tilbyr helsetjenester. Immanuel dagsenteret er også en måte for foreldre som ikke har kapasitet til å ta vare på barnet hele dagen, til å få en avlastning slik at de kan arbeide litt for livets opphold. Dagsenteret prøver å være en oase av farger og glede, et sted barna kan utfolde seg selv, føler seg trygge, elsket og sett.

HOME OF GRACE

Gravid men ikke klar? Home og Grace gir en hjelpende hånd til kommende mødre. Hvert år er det mange kvinner som går igjennom svangerskapet uten noen støtte fra familien deres. De fleste av disse kvinnene blir avvist av familien, og mange blir forlatt av barnefaren under svangerskapet. Det er høy statestikker på gravide kvinner i vanskelige situasjoner som forsøker å ta livet sitt, og tusenvis av kvinner prøver ulovelig abort hvert år med en stor risiko for sin egen og barnets helse. Hvert år blir spedbarn lagt på gata rundt omkring i Thailand, hvert av disse barna forteller en trist historie om en kvinnes tragedie og behov for hjelp. Home og Grace er en midlertidig bolig for kvinner som er i vanskelige situasjoner og er gravide. De kan bo kostnadsfritt før, under og litt etter at barnet er født. De får veiledning av erfarne mennesker som bryr seg om dem og de får informasjon om mulighetene de har når barnet er født, om det er å ta vare på det selv, fosterhjem eller adopsjon. På Home of Grace får de også utstyr til babyen sin, og deltar på aktiviteter som matlaging, engelsk,- og bibel-timer, kunst/håndtverk og vasking. Slik at de får litt grunnlag til å jobbe når barnet kommer til verden.

IMMANUEL MUSIC SCHOOL / MUSIKK GIR LIV

Musikkskolen ble startet av Solveig Meling Johannesen (familievenn) for 15 år siden. Den er for alle barn i Klong Toey-området i Bangkok. For tiden får 150 av dem gratis undervisning på fiolin, bratsj og cello. Alle barna kommer fra veldig fattige forhold, i slummen vokser barna opp i ekstreme familiesituasjoner preget av rus og kriminalitet og begrenset omsorg. Musikkskolen gir håp og verdighet både til barna og de rundt dem. Den gir fokus på talent, øvelse og noen faste holdepunkter i en ekstrem tilværelse. Skolen prøver å skaffe stipend til de eldste elevene så de kan ta høyere utdanning, for skole og utdanning koster mye i Thailand fra barna er ca 12 år. Ton var en av de første elevene Solveig hadde og en av de som har klart å få seg en musikkutdannelse på college nivå. Han har valgt å bosette seg der han vokste opp å gi tilbake til det programmet som gav han en mulighet, så idag er han fulltids lærer ved Immanuel Music School.

Kristiansand symfoniorkester har startet foreningen Musikk gir Liv, som støtter Immanuel Music School i Bangkok. Det har tidligere vært fire musikere på besøk i Bangkok å bidratt til undervisning, det holdes veldedighetskonserter sammen med barna fra skolen og de samler inn penger til Ton så han får lønn for det fantastiske arbeidet han gjør hver dag. I fjor var det seks av musikkskolebarna (inkludert Ton) som var på besøk i Norge, hvor de fikk spille med KSO og holdt mange konserter til inntekt for skolen. I mai i år skal fire musikere fra KSO til Bangkok igjen, og jeg skal være med som fotograf under oppholdet/konsert osv. Så mer om Musikk gir liv kommer!

Om du er interessert i å høre mer om noen av prosjektene eller støtte noen av prosjektene med enten penger, klær, leker, kunst/håndtverk ting eller lignende, bare si ifra!  Jeg kan gi deg litt mer info om hva prosjektene trenger og jeg kan sette deg i kontakt med en av de ansvarlige. Alt hjelper! 🙂

 

Litt bilder fra området rundt prosjektene

 

  • H 🙂
ALLE FORTJENER EN SJANSE