ALLE FORTJENER EN SJANSE

Hvem du er og hvor du kommer ifra har ingenting å si; alle barn fortjener en god start. Det er litt av mottoet til Lutheran Christian Foundation of Thailand, og jeg er helt enig! Jeg har fulgt et par av prosjektene deres i forbindelse med at jeg har familievenner som har jobbet og vært til stedet, og jeg må bare si med en gang at jeg er så mektig imponert over jobben som blir gjort! Så mange barn og familier får hjelp, støtte og muligheten til undervisning og utvikling!

Jeg har på mine tidligere reiser til Thailand fått lov å besøke et par av prosjektene. Jeg har blant annet fått være med på juletrefest i slummen under motorveien og barnedåp i Immanuelkirken. I år har jeg hatt med kameraet på tur og fått lov å få en omvisning på prosjektene for å ta litt bilder osv, noe jeg syntes var helt topp! Silje (venninne fra Grimstad) som jeg møtte i Bangkok ble også med på omvisningen.

Det er en helt unik opplevelse å gå igjennom slummen i Bangkok. på den ene siden av gaten er det tilsynelatende fine hus med fine fasader, mens realiteten er at det kanskje bor fire/fem familier innover i små rom. På baksiden av fasaden renner en skitten elv, hvor du ser litt mer av hvordan folk bor tett i tett i små skur. Den klamme, varme lufta lukter litt surt, små barn titter nysgjerrig ut på disse såkalte «falangene» (hvite mennesker) som kommer tuslende med kameraene sine. Kamphaner blir nøye vasket og stelt før neste kamp, i full viten om at den kun lever for å dø i kamp.

Nysgjerrige blikk følger deg så og si hele tiden og du føler deg ganske ukomfortabel med tanken på at du «klager» over å ikke ha den nyeste Iphonen eller den nyeste jakka fra Zara.. Hadde vi bare forstått hvor utrolig priviligerte vi er som er født i Norge, landet med gratis helsetjeneste, skolegang og alt de fleste bare kan drømme om! Vi er gitt all verdens mulighet til å lykkes, og likevel sutrer vi over at det er så hardt på universitetet at vi så vidt orker tanken på å stå opp på morra’n. Her i slummen er det å få  undervisning første steget til å komme ut av fattigdom, de få barna som blir gitt denne muligheten sutrer ikke for å si det sånn. De stiller opp, leser lekser, ønsker å lære mest mulig hele tiden og vet at de er heldige som får sjansen! Det at det finnes prosjekter som dette er helt fantastisk, de gir håp og muligheter til så mange barn og familier.

Jeg var som sagt i barnedåp for et par år siden når jeg var i Thailand sist. Eve ble døpt og jeg fikk en øyeblikkelig kontakt med den skjønne lille thai-jenta, og jeg bestemte meg for å bli en slags fadder for henne. Jeg snakket med presten, mammaen Suksom og det var i boks. Hver måned overfører jeg en liten sum med penger til en konto jeg har satt av til Eve, og når hun blir gammel nok til å studere er planen at disse pengene skal kunne dekke det! Suksom snakker bittelitt engelsk, så jeg har holdt kontakt med henne opp igjennom de siste årene og fått bilder, videoer og lignende på facebook. Jeg gledet meg vilt til å se hvor stor hun var blitt, og hun var ikke blitt mindre søt for å si det sånn! Jeg var så heldig å bli invitert med hjem for å se hvordan hun bodde også.

Her er litt kort informasjon om prosjektene jeg besøkte. De sier bilder kan si mer enn tusen ord, så her er noen av bildene jeg tok mens jeg var på besøk.

HOME OF PRAISE

Home of Praise er et dagsenter som ligger under motorveien i hjerte av Klong Toey distriktet i Bangkok og er et av flere prosjekter som er drevet av Lutheran Christian Foundation. De tar var på barn fra 6 måneder til 3 år, etter dette kan de fortsette på Immanuel dagsenter/barnehage som er drevet av de samme. Målet med Home of Praise er å gi helhetlig utdanning  – hjelpe barn til å utvikle seg sosialt, følelsesmessig og akademisk. I tillegg til dette prøver dagsenteret å hjelpe til med å gjøre barna klare for å gå på skole.

IMMANUEL DAY NURSERY

Slagordet til Immanuel day nursery er; «Faithfulness, discipline, body and mind development. Happiness every day.»
Immanuel barnehagen/dagsenteret tar vare på barn fra 2 til 6 år. De prøver å gi barn som trenger det mest muligheten til undervisning og klargjøring til skole. Målet med dagsenteret er å gi hvert barn aldersrettet undervisning og en sjanse til å studere. De gir stipender til barn som kommer fra familier som ikke er så priviligerte at de kan betale selv, slik at de får en mulighet. De utfører hjemmevisitter til barna som går på dagsenteret for å prate med foreldrene om barnet slik at de bedre kan forstå barnets situasjon. De gir råd om barneoppdragelse og barnets utvikling, og tilbyr helsetjenester. Immanuel dagsenteret er også en måte for foreldre som ikke har kapasitet til å ta vare på barnet hele dagen, til å få en avlastning slik at de kan arbeide litt for livets opphold. Dagsenteret prøver å være en oase av farger og glede, et sted barna kan utfolde seg selv, føler seg trygge, elsket og sett.

HOME OF GRACE

Gravid men ikke klar? Home og Grace gir en hjelpende hånd til kommende mødre. Hvert år er det mange kvinner som går igjennom svangerskapet uten noen støtte fra familien deres. De fleste av disse kvinnene blir avvist av familien, og mange blir forlatt av barnefaren under svangerskapet. Det er høy statestikker på gravide kvinner i vanskelige situasjoner som forsøker å ta livet sitt, og tusenvis av kvinner prøver ulovelig abort hvert år med en stor risiko for sin egen og barnets helse. Hvert år blir spedbarn lagt på gata rundt omkring i Thailand, hvert av disse barna forteller en trist historie om en kvinnes tragedie og behov for hjelp. Home og Grace er en midlertidig bolig for kvinner som er i vanskelige situasjoner og er gravide. De kan bo kostnadsfritt før, under og litt etter at barnet er født. De får veiledning av erfarne mennesker som bryr seg om dem og de får informasjon om mulighetene de har når barnet er født, om det er å ta vare på det selv, fosterhjem eller adopsjon. På Home of Grace får de også utstyr til babyen sin, og deltar på aktiviteter som matlaging, engelsk,- og bibel-timer, kunst/håndtverk og vasking. Slik at de får litt grunnlag til å jobbe når barnet kommer til verden.

IMMANUEL MUSIC SCHOOL / MUSIKK GIR LIV

Musikkskolen ble startet av Solveig Meling Johannesen (familievenn) for 15 år siden. Den er for alle barn i Klong Toey-området i Bangkok. For tiden får 150 av dem gratis undervisning på fiolin, bratsj og cello. Alle barna kommer fra veldig fattige forhold, i slummen vokser barna opp i ekstreme familiesituasjoner preget av rus og kriminalitet og begrenset omsorg. Musikkskolen gir håp og verdighet både til barna og de rundt dem. Den gir fokus på talent, øvelse og noen faste holdepunkter i en ekstrem tilværelse. Skolen prøver å skaffe stipend til de eldste elevene så de kan ta høyere utdanning, for skole og utdanning koster mye i Thailand fra barna er ca 12 år. Ton var en av de første elevene Solveig hadde og en av de som har klart å få seg en musikkutdannelse på college nivå. Han har valgt å bosette seg der han vokste opp å gi tilbake til det programmet som gav han en mulighet, så idag er han fulltids lærer ved Immanuel Music School.

Kristiansand symfoniorkester har startet foreningen Musikk gir Liv, som støtter Immanuel Music School i Bangkok. Det har tidligere vært fire musikere på besøk i Bangkok å bidratt til undervisning, det holdes veldedighetskonserter sammen med barna fra skolen og de samler inn penger til Ton så han får lønn for det fantastiske arbeidet han gjør hver dag. I fjor var det seks av musikkskolebarna (inkludert Ton) som var på besøk i Norge, hvor de fikk spille med KSO og holdt mange konserter til inntekt for skolen. I mai i år skal fire musikere fra KSO til Bangkok igjen, og jeg skal være med som fotograf under oppholdet/konsert osv. Så mer om Musikk gir liv kommer!

Om du er interessert i å høre mer om noen av prosjektene eller støtte noen av prosjektene med enten penger, klær, leker, kunst/håndtverk ting eller lignende, bare si ifra!  Jeg kan gi deg litt mer info om hva prosjektene trenger og jeg kan sette deg i kontakt med en av de ansvarlige. Alt hjelper! 🙂

 

Litt bilder fra området rundt prosjektene

 

  • H 🙂
ALLE FORTJENER EN SJANSE

FRIVILLIG PÅ EL ALTO

Jeg er fremdeles i La Paz, som jeg bare er blitt mer og mer glad i. Jeg bor sammen med en herlig gjeng jenter, jobber som frivillig på en barneskole og koser meg med utflukter til fjelltopper og andre aktiviteter denne flotte byen har å tilby!

Nå har jeg jobbet som frivillig på en barneskole oppe på El Alto i snart 3 uker, og jeg stor koser meg! Jeg jobber som engelsk lærer (egentlig assistent, men siden «engelsk» læreren ikke snakker engelsk er det jeg som har timene), for en klasse på 16 stykker som er mellom 8-10 år. De er utrolig søte, smelter helt hver gang jeg ser de! De kunne ingenting engelsk før jeg kom, så det er veldig basice ting jeg lærer dem, alt i fra hilsninger, ukedager, familiemedlemmer osv. Vi bruker mye tid på å tegne og leke, for å prøve å gjøre undervisningen litt gøyere så de kanskje har en mulighet til å huske det vi går igjennom (når jeg var med de første timene så var det veldig mye slik at læreren skrev på tavla og barna kopierte inn i notatbøkene sine, og det var det..). Jeg lærer hvertfall ikke på den måten, og det er veldig gøy å se at barna har det gøy på skolen, og møter foreldrene med store smil etterpå å forteller det de har lært på engelsk den dagen!

Det er veldig anderledes på skolene her på El Alto kontra hjemme, her selger de for eksempel godis i friminuttet, så barna går rundt å knasker godis hele dagen lang. På mandagene stille alle opp på rekke å rad forann flaggstangen og synger nasjonalsangen mens flagget blir heiset til topps. Etterpå er det forskjellige elever som fremfører dikt osv, samtidig som det er et veldig militært opplegg underveis med oppstillinger og rop. Er vist vanelig at i gymtimene får de militær opplæring! De har også et veldig anderledes forhold til dette med litt vanskeligstilte barn (de som henger litt etter), læreren sa til meg høyt foran hele klassen en dag at hun der (pekte på ei jente) er litt spesiell, mens hun lagde sånn loco tegn med hånda! Jeg ble helt satt ut, og siden da har jeg vært ekstra flink til å si til den jenta at hun er perfekt. Det er vist et veldig tabu det med å være litt «spesiell» her i Bolivia, noe jeg syns er ganske trist..

Barna veldig vant til å kopiere av det læreren skriver/tegner på tavla, helt ned til eksakte farger, noe den litt kreative meg syns er litt frustrerende! Jeg syns barn i en alder av åtte år skal få utfolde seg kreativt og utforske former, farger og metoder. Så her om dagen lagde vi påskekyllinger (som ikke er vanlig her, men prøver å bringe litt norske tradisjoner til Bolivia, hehe!), hvor jeg gjemte den jeg hadde lagd for å vise dem. På det viset ble de tvunget til å tenke kreativt og farge med de fargene de selv ville, noe de hadde godt av tror jeg, for de tok helt av! De stor koste seg å gjorde mye mer ut av påskekyllingene enn det jeg hadde gjort på eksempelet, det var utrolig godt å se. Ble nesten litt stolt, haha. Tror kanskje jeg har en liten indre lærer i meg, hehe 🙂

Jeg har også skjønt at barna ikke får så mye skryt i det daglige, noe jeg har satt meg som mål å prøve å endre på (for klassen min hvertfall!). Når de har gjort det de skal å viser meg lekser, tegninger eller andre ting vi har jobbet med, skriver jeg alltid en kommentar på siden som sier at de har gjort en bra jobb. De blir helt i hundre og løper rundt å viser de andre hva jeg skrev, og spesielt om jeg tegner et smilefjes, en stjerne eller et lite hjerte. Så lite skal faktisk til for å glede noen og for å få de til å gjøre en god innsats! 🙂 Det som også er ganske herlig som «lærer» er at barna har kjempe lyst til å lære, de spør meg hver dag om hva forskjellige ting betyr på engelsk, de prøver å uttale ting og gir ikke opp! 🙂

Det vanskelige med å jobbe på skolen er at ingen snakker engelsk, og da mener jeg faktisk INGEN! Så jeg får virkelig utfordret spansken min, som fremdeles ikke er på topp. Den blir bedre for hver dag, og det eneste som gjør den bedre er å snakke, men det er litt skummelt kan du si.. Forhåpentligvis blir den så bra at jeg kan snakke med folk uten problem når jeg reiser videre til Peru 1. mai (hvor jeg skal møte verdens beste mamma!!) og resten av turen. 🙂 Legger med litt bilder fra skolen.

  • H
FRIVILLIG PÅ EL ALTO