Kuala Lumpur // Malaysia

Etter dykketur til Simlian Islands og avslapping på ei “øde” øy i Thailand var noen dager i en storby akkurat det jeg trengte. Kuala Lumpur har mye å tilby; både av mat, kultur og shopping.

Jeg endte opp med å bo midt i gryta, på et hostel som heter Sunshine Bedz. Det var det perfekte utgangspunktet til et par dager med å samle tanker, finne ut av veien videre og for å kjøpe meg et nytt action-kamera. Første kvelden møtte jeg også ei norsk dame som heter Kari, noe som var veldig hyggelig! Vi endte opp med å henge mye sammen de neste dagene. Kari er like glad i vin som meg og vi gikk på jakt etter et glass italiensk rødvin den ene dagen, vi endte opp med det nest beste; et glass champagne til lunsj! Hahah. Vell verdt alle pengene, det var et fantastisk glass med magiske bobler!

Meg, Kari og Kornelia (ei svensk jente vi møtte på hostellet) besøkte Petronas Towers (også kjent som “the twin towers of Kuala Lumpur”) vi gikk ikke opp i tårnene da det kostet for mye til at vi syntes det var verdt det! Vi tok heller turen opp til Sky Bar visavi tårnene for en deilig drink og nydelig utsikt over byen uten at det kostet mer enn en drink. Kuala Lumpur er virkelig en stor by med en fantastisk skyline, og MYE trafikk og mennesker.

Planen den ene kvelden var å se solnedgangen fra “the helipad lounge bar”, som er en bar i 33 etasje med en tilhørende helikopter platform som er gjort om til en bar. Vi kom over en time før solen begynte å gå ned men det var likevel stappa av mennesker!! Heldige som vi var fikk vi lov å sitte på et av bordene som var reservert til de kom (etter solnedgangen skulle vært over), men det ble dessverre ingen solnedgang fordi mørke skyer og regn i det fjerne tok over før sola kom så langt… MEN bortkastet var det ikke, fordi skylinen var nydelig i mørket og drinkene var gode!

Jeg besøkte Chinatown sammen med Ryan (fra USA), et fantastisk området med tusenvis av boder me utsalg av alt du kan tenke deg av forfalskninger, mat osv! Mange koselige cafeer også, og vi nøt dagen med god kaffi, pruting og god mat på en “økonomi-ris” (som er et budsjett bufeet konsept hvor du får en porsjon ris og du velger fra en bufeet alt annet du vil ha å betaler deretter. Vi snakker svære porsjoner for 10 kr folkens!).

Jeg fikk også en lokal beundrer (mildt sagt!), han jobbet på baren som hostellet gikk til et par ganger i uka. Den korte historien; Han var litt søt i starten, og jeg må jo innrømme at jeg flørtet litt, og han spanderte et deilig måltid på meg og Kari før han fulgte oss til hostellet for natten. Han erklærte deretter sin kjærlighet for meg, etter kun et måltid! Jeg sa takk og gikk, haha! Deretter ble jeg spammet med meldinger på facebook den kommende uken med hvor mye han elsket meg og at han ville vente på meg og at han aldri hadde følt sånn som dette før. Om jeg vil ha malayisk statsborgerskap står sikkert tilbudet åpent, men vi møttes ikke igjen for å si det sånn! Hahaha.

Etter noen dager i Kuala Lumpur fikk jeg endelig kjøpt meg en ny GoPro 5! Malaysias største elektroniske kjøpesenter Plaza Low Yat hadde mye utvalg i samme kategori for å si det sånn! Verdt å bare tusle rundt i å se nesten, alle bodene/butikkene selger det samme. Hvordan hver og en overlever forstår jeg enda ikke? Men kult var det, og jeg gikk ut et GoPro rikere og noen tusenlapper fattigere! Men nå skal det bli filmer og bilder fra dykking fremover! 😀

Litt bilder fra KL kommer her 🙂

  • H

Kuala Lumpur // Malaysia

Familietid

Jeg har hatt besøk av pappa, Andreas og Vibeke i 10 dager! 🙂 Det var helt fantastisk å se kjente ansikter igjen, til tross for at det bare var gått 20 dager! Jeg stod klar over en time før pappa landet i Bangkok på flyplassen å ventet, og 30 min etter kom Andreas og Vibeke også. Sammen tok vi fly til Phuket, hvor vi skulle ta taxi videre til Khao Lak.

Jeg fikk lov å sitte på første klasse (for første og mye mulig siste gang i mitt liv) for Vibeke, og det var helt sykt. Svære seter som kan bli om til seng, som et eget lite rom, og vi fikk servert drikker og mat og det var veldig lukseriøse 60 minutter! Hehe.

I Khao Lak bodde vi på en flott resort ved stranda som heter La Flora, og vi koste oss masse med både strand, basseng og gode senger (i Thailand er standaren på sengene i kategorien steinhard, så mykere store senger var helt fantastisk for et par netter!). Siden det var første dagen for de nyankommende ble det selvsagt satt av tid til massasje, og mye god mat! Vi fant oss fort en yndlings restaurant som vi endte opp med å gå tilbake til 2 ganger til.

Khao Lak var det stedet flest nordmenn omkom under den katastrofale flodbølgen. Et undersjøisk jordskjelv med styrke på 9,15 utenfor øya Sumatra utløste 26. desember 2004 den dødeligste tsunamien noensinne. Katastrofen kostet til sammen 230 000 mennesker livet i landene rundt Indiahavet. Minst 525 000 ble skadd i flodbølgekatastrofen, og mer enn 1 million mennesker mistet hjemmene sine. Tsunamien er tydelig et tabu for veldig mange i området rundt og i Khao Lak, og du ser enda spor etter bølgen. Her og der ser du en tsunami alarm høyt oppe mellom trærne, og du begynner å tenke over hvor store krefter naturen og havet har!

Vi var på et planlagt opplegg en dag, med ATV kjøring i jungelen, Zip-line, fossefall og apehule. Det var gøy men samtidig veldig dårlig organisert. Vi fikk lite tid på hvert sted og fikk forskjellige til ingen beskjeder noen ganger. Men ATV kjøringen var gøy og svømming i en deilig avkjølende foss/elv innhyllet i en magisk skog var veldig fint! Alt i alt en bra dag! 🙂

Atle, en kamerat fra videregående, viste seg å jobbe som musikal artist for Tui hotellet i Khao Lak! Så jeg var å så han synge ved bassenget en dag og så på han og hans kolleger opptre et “back in time” show den ene kvelden. De var fantastisk flinke! Utrolig koselig å treffe Atle igjen også, som bare lever livet må jeg si! Ble utvalgt av flere tusen søkere til jobben, som nå er 6mnd i Thailand for så 6mnd i Italia!! Ingen tvil om at Atle kommer til å bli en av de større stjernene, for et talent!:)

Så kom dagen hvor vi skulle på Liveaboard dykkebåt ut til Simlian Island. Vi var på en slik båt for 10 år siden, og var spente på å se hvordan det ville være nå. Vi bodde på båten Andaman Tritan, og hadde en helt super opplevelse! Fantastisk crew, nydelig mat, og god atmosfære. Vi var kun 10 dykkere ombord, som gjorde oppholde mer intimt og vi ble bedre kjent med de som var der.

Desverre så vil jeg si at Simlian har tapt seg etter ti år, kommer ikke som et sjokk med tanke på klimaendringer og global oppvarming, men fremdeles veldig trist! ;/ Flere av dykkestedene vi husket fra sist var stengt pga forurensning og ødeleggelse.. MEN, vi fikk dykke på et sted som heter Richelieu Rock i Mu Koh Surin marine park! Og det var virkelig helt magisk!! Det er en Pinacle midt ute på havet formet som en hestesko, og det VRIMLER av fisk i alle farger, former og størrelser. Det er som å flyte i et stort akvarium med uendelige arter av fisker og du bare nyter hvert eneste sekund! Meg og pappa var heldige å se to white tip reef sharks i et par sekunder også. De svømte langs bunn når vi var på vei opp til safety stoppet vårt. Kan virkelig anbefale dette dykkestedet til alle dykke-interesserte, er et av verdens 10 beste divesites for en grunn! 🙂

En av dagene besøkte vi en lokal landsby på en av øyene, den het Morgan Village. Der solgte de masse smykker og utskjæringer og de lever hovedsakelig av det og fiske. Det var tøft å se hvordan de levde i sine små bamboo bungalower langs stranden.

Totalt hadde vi 14 dykk på båten, og oppholdet på Andaman Tritan var vell verdt pengene! Det ble selvsagt mye kortspill på båten, når det var oss fire spilte vi spar dam, og når flere ville være med gikk det i president! Det var koselig å kunne sitte hele gjengen å spille sammen!:)

Etter dykkingen dro vi til sørspissen av Phuket (Thailands største øy), hvor vi bodde i en privat villa. Vi hadde eget basseng, ute dusj, boblebad og et lite kjøkken. Der koste vi oss gløgg de siste dagene av tiden vi hadde sammen med bading, spising, massasje og kortspill.

Hadde 10 fantastiske dager sammen med familie og gleder meg masse til å se dere igjen i juni og mimre tilbake med en Thai-helaften! Nå som jeg har vært på matlagingskurs skal det ikke stå på utvalget av thaimat 🙂

Hadde desverre ikke et fungerende undervannskamera på dette tidspunktet av reisen, så ingen bilder fra under vann foreløpig! Men det kommer, for jeg har kjøpt meg GoPro5 nå! Så masse bilder kommer fra andre dykkesteder!!:) I mellomtiden får dere nyte litt bilder fra over vann!

  • H 🙂
Meg og Pan (dm)

Ny dykkermaske! Divemasteren brenner vekk en hinne som gjør at den ikke skal dogge:)

Familietid

Camino del Inca // Machu Picchu

Det var veldig hardt å si hade til elevene på skolen i La Paz, det ble mye tårer og klemmer siste dagen for å si det sånn. Jeg fikk masse fantastiske kort fra barna, som gjør meg glad hver gang jeg leser dem! Men det var en stor trøst å vite at jeg skulle se mamma igjen et par dager senere i Peru! Tenk at mamma kom flyvende helt fra Søgne for å være her i 14 dager sammen med meg, hvor heldig er ikke jeg? Vi hadde planlagt besøket i lang tid, men tida har bare flydd forbi og plutselig kom hun ut av døra på flyplassen i Lima (for en fantastisk følelse)!

I Lima bodde vi på et fint lite hotell, hvor vi dagen etter skulle møte resten av gruppa vi skulle gå Inca Trail med. Mamma var trøtt etter reisen (ikke rart når hun hadde flydd 7 timer tilbake i tid og klokka var midt på natta hjemme!), så det ble en tidlig første kveld. Dagen etter brukte vi på å gå rundt i byen å nyte varmen (og lete etter regnjakke til meg. Klarte selvsagt å glemme regnjakka mi i La Paz!!!), og spiste flere gode måltider. Jeg introduserte mamma for den berømte peruianske nasjonalretten ceviche (rå fisk marinert/bada i limejuice slik at den blir «kokt», chili, løk, korriander og ofte søtpotet ved siden av), som ble en stor hit! Liker du fisk og litt eksotisk syrlig/sterk smak vil jeg anbefale deg å teste ceviche, oppskrift: https://www.laylita.com/recipes/peruvian-fish-cebiche-or-ceviche/  (bare husk at fisken må være fersk!).

Vi hadde booket inca trail turen vår gjennom G-adventure (for nesten ni mnd siden), og selve turen går fra den hellige dalen, og helt til inkaenes tapte by Machu Picchu (ca 45km) som per dags dato anses å være det fremste symbolet på inka kulturen. Byen står på UNESCOs liste over verdensarven, og i en global avstemming som ble avsluttet 6. juli 2007 ble stedet valgt som ett av de moderne underverkene.

Vi endte opp med en fantastisk gruppe mennesker og helt uvurdeelige guider! Turen startet med en dag i den hellige dalen, ikke langt unna Cusco, hvor vi fikk omvisning i inkaruiner og besøkte et kvinneprosjekt. Det var utrolig spennende å se hvordan de levde i landsbyen og hvordan de utnytter naturen og det den har å tilby til å lage fantastiske ting som de selger. Vi falt selvfølgelig for to helt nydelige baby alpakka skjef som vi bare måtte kjøpe, men vi hadde ikke dårlig samvittighet fordi vi viste at pengene gikk direkte til de fantastiske damene som hadde laget dem!

Tidlig dagen etter startet vi på selve turen, og allerede i starten innså vi hvor fantastisk dette kom til å bli. Vi vandret gjennom daler omkranset av høye fjell med tåke rundt toppene, fugler kvitret fritt og elva bruste lekent i ørene våre. Hvordan kan man på best mulig forklare en slik fantastisk følelse? Ikke vet jeg, tror bare det må oppleves! Dag 1 var en form for oppvarming til de kommende dagene, men jeg syntes likevell at dette var en av de hardeste dagene pga varmen. Sola steika (jeg med min ekstremt hvite, skjøre hud slet selvsagt med å måtte smøre meg hver halvtime for å unngå hummer armer og tomatfjes!), og vi gikk gjevnt og slakt oppover så tempoet var litt raskere enn det jeg hadde foretrukket i solsteika. Men jeg overlevde og vi kom oss frem til camp 1! 🙂

Vi var 14 stykker i gruppa, to guider og 25 bærere/kokker. Det var helt utrolig å se bærerne løpe (bokstavligtalt) oppover trappene med sekker på 25kg på ryggen! Så kommer vi da, pustende og pesene med en dagsekk og en gåstav i hver hånd, føler deg ikke så sprek da kan du si! Likevell ble vi møtt med jubel, klapping og heing når vi kom frem til lunsj- og overnattingsstedene. Bærene hadde da allerede satt opp teltene våre, fiksa i stand kongemåltider og alt vi trengte å gjøre var å nyte at vi var kommet i mål for dagen. Noe meg og mamma feiret med en bit nydelig Walters melkesjokolade, jeg bare ELSKER den sjokoladen! Super takknemlig for at mamma tok med seg tre store plater til meg, brunost og knekkebrød med havsalt tok hun også med (nyter det enda)!!

Dag to bar til toppen av «Dead womans pass», som er på 4215 moh og anses som den tyngste dagen av turen. Meg og mamma klarte oss derimot veldig bra denne dagen og vi var først til topps i gruppa vår, og kunne nyte både utsikten og en fantastisk regnbue som dukket opp (samt en walters bit!) alene på toppen. Nedturen var værre for knærne kan du trygt si, men vi kom oss ned til camp 2 også! Dead womans pass har ikke navnet sitt fordi kvinner dør/døde der, men fordi når du står nede i dalen (camp 2) kan du se at fjellkjeden/passet former en kvinnekropp.

Dag tre besteg vi et nytt pass, ikke like høyt som dagen før men minst like nydelig naturmessig! Jeg må skryte enda litt mer av bærerne våre, for de kom fremdeles på løpende fot forbi oss med de tunge sekkene/utstyret vårt og de smilte til oss hver gang! Jeg må også si at jeg er veldig glad vi valgte G-adventure, fordi de behandler bærerne sine bra! De får gode sko og ordentlige sekker/klær, vi så derimot bærere fra andre grupper iført sekker uten støttereimer og flipflops!! Føttene deres var oppsprukne og svarte, vi må huske at de går den samme inca trail turen opp til 6 ganger i løpet av en måned! Da bruker jeg gladelig litt ekstra penger på at bærerne skal få gode sko, de skal jo tross alt gå opp og ned med fult utstyr i all slags vær (steintrappene blir ordentlig glatte og skumle når det regner/har regnet, og de løper jo opp og ned der som galematiaser!). Men fantastiske er de! På siste lunsjsted fikk vi den lunsjbufeeten med et sinnsvakt utvalg av alle slags gode retter, rulla videre for å si det sånn. Turen etter lunsj tok oss gjennom tåkeskogen, som er et helt unikt trollsk sted. Tåka ligger tett i trærne og det jungelaktige landskapet samt høydene var et helt unikt syn! Siden det hadde regnet litt tidligere på dagen var stenene glatte og vi brukte litt mer tid på å komme oss til siste campsite fordi det så og si bare var bratte steintrapper nedover de siste 5 timene av turen. Så vi endte opp med å komme frem i mørket, men ble møtt med jubel fra bærerne og en KAKE!!! Et av parene i gruppa vår var på bryllupsreise (noe kokkene hadde fått med seg), så kokkene hadde brukt godt over to timer på å lage en fantastisk kake med glasur og det hele! Og det uten ovn og noe! IMPONERENDE!! Vi tok kvelden tidlig etter waltersfeiring og en runde kort i teltet, og en noe morsom do-tur i det fri hvor jeg klarte å ta et fantastisk snapshot av mamma sittende på huk ved siden av en foss (minner)!!

Siste dagen stod vi opp 03.30 for å nå solporten, slik at vi fikk se Machu Picchu i soloppgang før vi tok turen ned til den fantastiske inkabyen! Guiden vår Evert lærte oss masse om inka kulturen og historien til den verdenskjente vandreturen på “camino del inca” og Machu Picchu. Visste du at en Inka var en keiser/høvding, og at selve folkeslaget under Inkatiden het Quechua folket? Veldig mange små landsbyer i andesregionen i Peru og Bolivia snakker fremdeles quechua (språket) og praktiserer de gamle tradisjonene. Machu Picchu betyr “det gamle fjellet” på cuechua (også kjent som Inkaenes tapte by), og fjellet ble antagelig valgt på grunn av den unike beliggenheten og de geologiske trekkene. Det sies at silhuetten av fjellkjeden bak symboliserer ansiktet til en inka som ser opp mot himmelen; den høyeste toppen, Huayna Picchu, utgjør nesen. Vi nøt resten av dagen i Machu Picchu før vi tok bussen ned til Aguas Calientes, hvor gruppa bestilte en god lunsj og alle fikk pisco sour (Perus nasjonaldrikk bestående av en sprit, sukkerlake/vann, eggehvite og siton). De aller fleste gjorde hvertfall det, jeg derimot endte dagen med å bli ordentlig dårlig og klarte ikke holde på en matbit på flere dager etterpå… Så den nydelige togturen (hvor det var glassvinduer i takene så du kunne nyte fjellene og alt) gikk for min del med til å fly inn og ut av toalettet, halvsove og kaste opp! Flott avslutning?

Vi ankom Cusco på kvelden og koste oss gløgg med en varm dusj, sjampo og en ordentlig vask! Etterpå møttes hele gruppa og guiden vår Evert på en retaurant for «the last supper», hvor vi fikk opplæring i pisco sour laging, og en i gruppa bestilte Cuy!! Cuy er da marsvin, (er en delikatesse her i Peru) og navnet er på quechua og kommer av at masvinene lager en cuycuy lyd…. Det ble et lurvelevend med bordet da marsvinet kom, for det var helstekt (med øyne, tenner og alt inntakt) pent dantert på et fat av grønnsaker! Det endte opp med at den ble sendt rundt så alle fikk smake en liten bit (smakte litt til tross for min ellers urolige mage, og det smakte som en blanding av kalkun og rotte), og tanken på at dette er et kjeledyr hjemme gjorde meg mer kvalm enn det jeg allerede var. Ikke noe for meg med andre ord, og resten av gruppa var ikke så begeistret de heller. Ikke lenge etter spurte Tom (han som hadde bestilt marsvinet) om han kunne å en pizza!

Vil bare få takke alle som var med på turen, bærerne og guidene (selvom de ikke kan lese dette fordi de ikke snakker norsk!) for en helt fantastisk opplevelse. En ekstra takk til Evert (guid) som gjorde en helt fantastisk jobb! Og ikke minst takk til verdens beste mamma for at du ville oppleve dette sammen med meg, det er virkelig et minne for livet og en unik opplevelse vi hat sammen! Jeg gleder meg til mimrestunder foran grua i det nye baksterommet med et godt glass rødvin i hånda og en skål hjemmelaget ceviche!

Camino del Inca // Machu Picchu

ISLA DEL SOL

Jeg har besøkt stedet hvor sola ble født (i følge Inca troen)! Isla del Sol er en nydelig grønn øy i sørenden av innsjøen Titicaca (som også er verdens høyste innsjø, og ligger på 3812moh!), hvor det rett og slett føles som du er kommet til en ny verden.

En snaue 3,5 times busstur fra storbyen La Paz ligger den lillge kystbyen Copacabana, som er der man tar båt fra om man vil besøke soløya. Og etter en behagelig to timers båtur på den fantastiske innsjøen, en god bok og sola som steiket, befant jeg meg i den lille byen Yumani på sør-siden av øya. Der ble jeg møtt av inca trapper og ei blid dame som skulle vise oss til hostellet, som tilfeldigvis lå på toppen av øya. Etter en time med oppovergåing nådde vi endelig toppen og kunne nyte den fantastiske utsikten, og finne roen på en nydelig cafe med et glass vin.

Med utsikt til begge sider av øya nøt jeg solnedgangen på en utkiktspost på toppen, før et bedre måltid med Ørret (som er Titicaca sjøens spesialitet). Jeg ble kjent med et nederlandskpar og ei hyggelig tysk dame (som jeg endte opp med å dele rom med), og vi koste oss sammen før vi tok en tidlig kveld så vi orket stå opp for å se soloppgangen også. 06.15 var vi oppe å nøt soloppgangen(som var enda vakrere enn solnedgangen) fra balkogen på hostellet! Tror jeg satt å stirret på sola som tittet opp bak fjellene i sikkert 40 min, for et nydelig syn sier jeg bare!

Jeg har fått tatt en slurk av Incaenes hellige vann/fontene, så satser på et godt og langt liv nå! hehe 🙂 Øya kryr også av barn, urbefolkning, esler, lamaer, alpakkaer, griser og andre dyr. Noen av barna/folkene vet å utnytte turistene som kommer å krever penger for at du skal få ta bilde av dyrene eller dem, men det er snakk om rundt 3NOK så er ikke så altfor galt.

Er desverre slik at det er en stor krangel mellom sør og nordsiden på øya: Sør-siden bygde noen hosteller på midten av øya nærme ruinene på nord-siden, noe befolkningen på nord-siden ikke likte. De vandaliserte hostellene fordi de tenkte sør-siden stjal turistene fra dem, for turistene tok båt til nord-siden så på ruinene og gikk opp til toppen/sør-siden for å bo/sove. Denne krangelen gjorde at det var blokkade i midten, og ikke mulig for turister å besøke nord-siden (hvor de aller fleste og mest interresante ruinene etter Inca tiden ligger…). Dette var selvsagt ganske kjedelig, men jeg nøt naturen, sola og livet likevell og var takknemmelig for at jeg fikk befinne meg på et så nydelig sted. 🙂

  • H
ISLA DEL SOL

FULL RULLE

Helga som nettopp var har vært full av aktiviteter, vi har vært på toppen av Chacaltaya på svimlende 5480 moh, besøkt Valle de la Luna (månedalen), kjørt firehjuling til Muela del Diablo (djeveltanna) og vært på VIP kino å sett Beauty and the Beast. Det har virkelig vært en helg med uforglemmelige minner!

Vi har vært en fin jentegjeng her på Casa Alianza i en ukes tid nå, bestående av meg, Pernille (langtids student), Malin (Volentør) og Maria (korttids student). Vi kommer godt overens, og det passet bra at Maria har litt mark i rompa og ville gjøre mest mulig den uka hun var her før turen hennes gikk videre til Caranavi. For det gjorde at jeg og de andre fikk et lite push til faktisk å utforske byen og områdene rundt mer enn det vi har gjort til nå! 🙂

Lørdag morgen stod vi tidlig opp for å kjøre til Chacaltaya, et fjell like utenfor La Paz. Veien opp dit kan sammenlignes med dødsveien, for det var svingete, smalt og med kjempe bratte skråninger ned i en ganske så sikker død. Vi kjørte helt opp til 5200 moh, før snøen gjorde det umulig å kjøre lengre å vi måtte ta bena fatt. Høyden er svimlende og det er vanskelig å puste, noe som gjør at du plutselig blir ganske blå/lilla i fjeset om du ikke tar nok pauser og får i deg væske/sukker. Heldigvis var Maria obs på dette og sa ifra til meg når jeg trengte litt energi eller en pause. Det er rart med det hvordan kroppen reagerer på slike høyder, og hvor sakte du må gå for å ikke bli dårlig. Er ikke rart at det oftest er velltrente folk som blir dårligst på slike turer, for hvor vanskelig kan det være å gå 280 meter oppover liksom?? Etter en lang tur opp og mye pauser og energidrikk kom vi oss alle til topps og kunne nyte utsikten over snødekkede Huayna Potosi 6088moh (som Maria ble sykt gira på å bestige, men det er en litt mer ambesiøs tur på tre dager), samt El Alto og starten av La Paz. Det var kjempe deilig å komme opp og turen ned gikk fortere! Etter en liten pause i «varmehytta» (som er ute av drift/falleferdig/iskald) hvor vi drakk en kopp Coca-te gikk turen tilbake til La Paz.

La Paz var nylig uten vann i to hele måneder! Når jeg ankom hadde vi vann på dagtid, men etter 7-9 forsvant vannet til morgenen etter. Noen innbyggere skylder på en utenlandsk gruve som ligger i nærheten (at den suger til seg vannet), noen mener det er regjeringen sin dårlige planlegging som har skylden, og andre sier det er grunnet global oppvarming som gjør at isbreene og fjellene synker og smelter. Mest sansynlig er det en kombinasjon av alle tre. Et eksempel på global oppvarming er Chacaltaya, fjellet som for rundt 10 år siden var Bolivias største alpin-resort. Nå er det kun snø på de øverste 300 meterne av fjellet, grunnet smelting. Litt skummelt å tenke på hvor stor impact global oppvarming har..

Etter fjellturen dro vi til Valle de la Luna (månedalen) som ligger i «bunnen» av La Paz. Det er en helt unik plass som ligner på et månelandskap. Grunnen til at det heter Månedalen er fordi Neil Armstrong skulle besøke byen for mange år siden, og fra flyet så han et området som minnet han om månen, det er hvertfall de de sa til oss når de fortalte om historien til stedet, hehe. Det har seg slik at for mange hundre år tilbake var hele La Paz en innsjø, og etter hvert som vannset/isen smeltet ble fjellet under formet. Månedalen er bunnen av innsjøen og er det stedet hvor vannet har formet fjellene mest, til høye spidd og dype avgrunner formet i forskjellige former. VELDIG fasinerende! I nasjonalparken jobber en fløytespiller, som plutselig dukker opp på en av toppene og spiller sin nydelige musikk. Det var virkelig en opplevelse!

Søndag stod vi igjen tidlig opp for å kjøre firehjulinger til Muela del Diablo (djeveltanna), det er en fjelltopp rett i utkanten av byen som er formet som en tann. Det var helt fantastisk å kjøre oppover fjellene gjennom gater og på smale grusstier, selvom det var litt skummelt også! I gatene med hus var det hunder som elsker å løpe etter biler/mopeder/firehjulinger, og de var litt skumle for de bjeffet ekstrtemt å nærmest glefset etter oss. Beste for å unngå dem var å kjøre sakte forbi, noe som igjen var litt kjedelig, hehe. Vi fikk se utrolige utsikter over byen, og vi fikk klatre opp i djeveltanna når vi kom dit. Jeg og Maria var nesten helt på toppen, hvor utsikten var fantastisk! Etterpå gikk turen inn gjennom daler og høye fjell til enda flottere utsikter. For en tur!!

På kvelden roet vi oss ned med god middag før vi gikk på VIP kino og så Beauty and the Beast. Det var en helt fantastisk film! For en flott produksjon, og nydelig gjennomført av skuespillerne. Anbefales virkelig på det sterkeste!

Det har vært en fantastisk helg, det eneste som ikke var så gøy var å våkne opp mandag morgen med ekstreme magesmerter.. Viser seg at jeg har fått parasitter og en kraftig bakterieinfeksjon i magen! Så etter et langt legebesøk går jeg nå på 4 typer medisiner og håper å bli bra så fort så mulig, så eventyret kan fortsette! 🙂 Legger ved litt bilder fra helgens aktiviteter!

  • H
FULL RULLE