Familietid

Jeg har hatt besøk av pappa, Andreas og Vibeke i 10 dager! 🙂 Det var helt fantastisk å se kjente ansikter igjen, til tross for at det bare var gått 20 dager! Jeg stod klar over en time før pappa landet i Bangkok på flyplassen å ventet, og 30 min etter kom Andreas og Vibeke også. Sammen tok vi fly til Phuket, hvor vi skulle ta taxi videre til Khao Lak.

Jeg fikk lov å sitte på første klasse (for første og mye mulig siste gang i mitt liv) for Vibeke, og det var helt sykt. Svære seter som kan bli om til seng, som et eget lite rom, og vi fikk servert drikker og mat og det var veldig lukseriøse 60 minutter! Hehe.

I Khao Lak bodde vi på en flott resort ved stranda som heter La Flora, og vi koste oss masse med både strand, basseng og gode senger (i Thailand er standaren på sengene i kategorien steinhard, så mykere store senger var helt fantastisk for et par netter!). Siden det var første dagen for de nyankommende ble det selvsagt satt av tid til massasje, og mye god mat! Vi fant oss fort en yndlings restaurant som vi endte opp med å gå tilbake til 2 ganger til.

Khao Lak var det stedet flest nordmenn omkom under den katastrofale flodbølgen. Et undersjøisk jordskjelv med styrke på 9,15 utenfor øya Sumatra utløste 26. desember 2004 den dødeligste tsunamien noensinne. Katastrofen kostet til sammen 230 000 mennesker livet i landene rundt Indiahavet. Minst 525 000 ble skadd i flodbølgekatastrofen, og mer enn 1 million mennesker mistet hjemmene sine. Tsunamien er tydelig et tabu for veldig mange i området rundt og i Khao Lak, og du ser enda spor etter bølgen. Her og der ser du en tsunami alarm høyt oppe mellom trærne, og du begynner å tenke over hvor store krefter naturen og havet har!

Vi var på et planlagt opplegg en dag, med ATV kjøring i jungelen, Zip-line, fossefall og apehule. Det var gøy men samtidig veldig dårlig organisert. Vi fikk lite tid på hvert sted og fikk forskjellige til ingen beskjeder noen ganger. Men ATV kjøringen var gøy og svømming i en deilig avkjølende foss/elv innhyllet i en magisk skog var veldig fint! Alt i alt en bra dag! 🙂

Atle, en kamerat fra videregående, viste seg å jobbe som musikal artist for Tui hotellet i Khao Lak! Så jeg var å så han synge ved bassenget en dag og så på han og hans kolleger opptre et “back in time” show den ene kvelden. De var fantastisk flinke! Utrolig koselig å treffe Atle igjen også, som bare lever livet må jeg si! Ble utvalgt av flere tusen søkere til jobben, som nå er 6mnd i Thailand for så 6mnd i Italia!! Ingen tvil om at Atle kommer til å bli en av de større stjernene, for et talent!:)

Så kom dagen hvor vi skulle på Liveaboard dykkebåt ut til Simlian Island. Vi var på en slik båt for 10 år siden, og var spente på å se hvordan det ville være nå. Vi bodde på båten Andaman Tritan, og hadde en helt super opplevelse! Fantastisk crew, nydelig mat, og god atmosfære. Vi var kun 10 dykkere ombord, som gjorde oppholde mer intimt og vi ble bedre kjent med de som var der.

Desverre så vil jeg si at Simlian har tapt seg etter ti år, kommer ikke som et sjokk med tanke på klimaendringer og global oppvarming, men fremdeles veldig trist! ;/ Flere av dykkestedene vi husket fra sist var stengt pga forurensning og ødeleggelse.. MEN, vi fikk dykke på et sted som heter Richelieu Rock i Mu Koh Surin marine park! Og det var virkelig helt magisk!! Det er en Pinacle midt ute på havet formet som en hestesko, og det VRIMLER av fisk i alle farger, former og størrelser. Det er som å flyte i et stort akvarium med uendelige arter av fisker og du bare nyter hvert eneste sekund! Meg og pappa var heldige å se to white tip reef sharks i et par sekunder også. De svømte langs bunn når vi var på vei opp til safety stoppet vårt. Kan virkelig anbefale dette dykkestedet til alle dykke-interesserte, er et av verdens 10 beste divesites for en grunn! 🙂

En av dagene besøkte vi en lokal landsby på en av øyene, den het Morgan Village. Der solgte de masse smykker og utskjæringer og de lever hovedsakelig av det og fiske. Det var tøft å se hvordan de levde i sine små bamboo bungalower langs stranden.

Totalt hadde vi 14 dykk på båten, og oppholdet på Andaman Tritan var vell verdt pengene! Det ble selvsagt mye kortspill på båten, når det var oss fire spilte vi spar dam, og når flere ville være med gikk det i president! Det var koselig å kunne sitte hele gjengen å spille sammen!:)

Etter dykkingen dro vi til sørspissen av Phuket (Thailands største øy), hvor vi bodde i en privat villa. Vi hadde eget basseng, ute dusj, boblebad og et lite kjøkken. Der koste vi oss gløgg de siste dagene av tiden vi hadde sammen med bading, spising, massasje og kortspill.

Hadde 10 fantastiske dager sammen med familie og gleder meg masse til å se dere igjen i juni og mimre tilbake med en Thai-helaften! Nå som jeg har vært på matlagingskurs skal det ikke stå på utvalget av thaimat 🙂

Hadde desverre ikke et fungerende undervannskamera på dette tidspunktet av reisen, så ingen bilder fra under vann foreløpig! Men det kommer, for jeg har kjøpt meg GoPro5 nå! Så masse bilder kommer fra andre dykkesteder!!:) I mellomtiden får dere nyte litt bilder fra over vann!

  • H 🙂
Meg og Pan (dm)

Ny dykkermaske! Divemasteren brenner vekk en hinne som gjør at den ikke skal dogge:)

Familietid

PAI // THAILAND

Det å ligge i en liten hytte omkranset av planter og blomster, se vinden fra viften ta tak i myggnettet slik at det svake lyset fra taket glitrer i nettinghullene og skaper en dans mellom lys og skygge som bruker myke bevegelser. På utsiden av hytta, et toalett med åpen takløsning til å nyte stjerner mens du sitter på do eller tar deg en dusj. Det å våkne til gresshoppenes parringslyder, kvitring fra tropiske fugler og hanen som galer i det fjerne. Det perfekte getaway stedet å bo i et par dager mens du spiser deg gjennom matmarkedet på kvelden, later deg i sola på dagen og kjører rundt på scooter med vinden susende i ørene og håret flagrende. Det er Pai.

Etter en lang og svingete busstur opp og ned fjellsidene i nordlige Thailand ankom jeg den lille hippie-byen Pai! En sjarmerende liten plass med en chill atmosfære og god mat. Byen i seg selv er veldig liten og har ikke spesielt mye å by på annet en et fantastisk matmarked på kvelden. Markedet er et mekka for veganere og vegetarianere, og den lille hovedgaten i Pai blir fylt opp med hippier, turister og matglade mennesker på kveldstid når matbodene åpner kl 18 hver kveld.

Jeg traff Lisa og Chris (fra Tyskland som jeg møtte i Chiang Mai) igjen og vi bestemte oss for å dele en liten hytte sammen, hytta hadde toalett med åpen takløsningen så vi kunne se på stjernene mens vi var på toalettet på natta. Fantastisk.

Det beste med Pai er for så vidt matmarkedet på kvelden, men også områdene rundt Pai er helt fantastiske! Nydelig natur som du kan utforske ved hjelp av en scooter, du kan bare kjøre og kjøre! Vi besøkte en svær grotte (hvor jeg fikk flaggermusbæsj i håret! Ikke kult..!), som var ganske så imponerende, vi var også på naturlige hotsprings. Der badet vi i vann som var 37 grader, som høres helt sykt ut når det er 30 grader i lufta fra før, men det var ganske kult og deilig! Lengre oppe i hotspringsene var det et “basseng” som holdt 80 grader! Der kokte vi egg!! For min del ble det kokt akkurat litt for kort til at jeg ville smake, men Chris hadde to egg og sa de smakte nydelig til tross for at de var veldig bløtkokte!

Vi så en del nydelige solnedganger, blant annet besøkte vi Pai Canyon, som er stedet de aller fleste turistene ser solnedgangen. Personlig likte jeg ikke dette stedet så godt da det var for mye turister og veldig påtvunget, solnedgangen ute i naturen på scooterturen var enda bedre, bare se bilde, hehe! Vi ble også kjent med en bartender som heter Shadow, hun eide baren “almost famous”, som hadde nydelige pasjonsfrukt mojitoer og et veldig stilig toalett! Vi endte opp med å dra til henne hver kveld for kortspill og drinker!

Chris dro en dag før meg og Lisa. Så meg og Lisa bestemte oss for å kjøre en scooter tilbake til Chiang Mai! Det er ca 130km, med bratte, svingete veier! Vi tok oss tid og koste oss på veien gjennom den fantastiske naturen og nøt utsiktene. På veien besøkte vi også Pai Bamboo Bridge, som er en håndlaget bro konstruksjon over en svær risåker. Dessverre er det tørketid, så ingen grønne risåkre, men verdt turen likevell!

Vi brukte ca 4 timer på å komme oss tilbake til Chiang Mai, med kun to “nesten” krasj! Så vi var svært fornøyde med innsatsen vår og endte dagen i Chiang Mai med en god dusj og en massasje, før et godt måltid og senga ventet.

Her er litt bilder fra Pai.

  • H 🙂
PAI // THAILAND

CHIANG MAI // THAILAND

Chiang Mai er provinshovedstaden i nord Thailand og er landets nest største by. Jeg hadde aldri vært nord i Thailand før, så jeg var veldig spent på hvordan det ville være. Jeg ble ikke skuffet! Dette er absolutt en by jeg kunne vært i over en mye lengre periode, følte meg ordentlig hjemme der! 🙂

Mye av den grunnen kan godt være det fantastiske hostellet jeg bodde på! Baan Heart Thai, en nydelig liten perle av et hostel perkeft plassert i kanten av den «indre» gamlebyen i Chiang Mai. Kort avstand til alt av markeder, restauranter/gatemat og ting å gjøre. Det er super rent, koselige felles-lokaler, flotte senger med gardiner foran slik at det er privat og med god A/C. Hostellet åpnet for fem måneder siden av søstrene Casey og Annie, som bare kan beskrives med et ord; fantastiske! De hjelper deg med absolutt alt, viser deg med glede rundt på markeder, sender deg anbefalinger på alt du lurer på, blir med ut på en øl på kvelden og ønsker deg kun alt det beste. Var veldig trist når jeg måtte bytte hostel i 3 dager pga renovering!

Silje (venninne fra Grimstad) var jeg sammen med i Chiang Mai de første 6 dagene av oppholdet der, noe som var veldig koselig! Vi nøt late dager med massasje, god mat, markeder og kos. Den ene dagen leide vi scooter å dro på jakt etter fossefall, noe som viste seg å være vanskeligere enn tenkt.. Det er tørketid for øyeblikket, så det var nesten ikke vann i elvene, så det ble ikke bading på oss – som var målet med hele turen i utgangspunktet (typisk)! Men vi kjørte opp til en blomsterpark, som var veldig fin! Vi fant også en liten landsby oppe i fjellene, som var veldig flott å se! Så dagen var ikke forgjeves! 🙂 Vi var også på VIP kino en kveld å så Tomb Raider, filmen i seg selv var så som så, men selve kinosalen var en opplevelse i seg selv. SVÆRE seter som man kunne legge helt bakover, teppe, inkludert drikke og popcorn, «tjenere» som kommer om du vil bestille noe osv! Anbefales å prøve minst en gang i livet, hehe.

En av dagene dro meg og Silje til Bua Thong Sticky Waterfalls. Det var veldig gøy! Jeg klarer fremdeles ikke helt fatte hvordan det er mulig å klarte opp en foss, så det måtte selvsagt litt googling til for å finne ut av årsaken til dette fantastiske naturopplevelsen! Fosser er notorisk glatte til vanlig, så hvordan er det mulig å klatre opp i de klare fossefallene? Sticky Waterfalls får navnet sitt fra et mineralsk innskudd som er utrolig faste, det føles nesten som at steinene er hedret svamp. De er ringe og til og med litt prikkete, men gir litt etter under press så du får grep med bena. Siden ingen alger eller andre slimete ting setter seg til steinene, er det perfekt for å klatre opp. Det v ar imponerende bratt noen steder og vi følte oss helt som spider-man der vi klatrer opp det klare forfriskende vannet. Det var verre å gå ned derimot, fikk litt skrubbsår på rompa kan du si, haha! Og jeg mistet desverre actioncameraet jeg hadde med, uten å lykkes med å finne det igjen!! Kjedelig, men sånn er det.. var heldigvis ikke et dyrt kamera!

Jeg har vært på Cabaret show med ladyboys på Ram Bar, som er en danse performance av transeksuelle. Det var en opplevelse som bare må anbefales! For det første er de flinke, for det andre så er de utrolig vakre!! Jeg snakket litt med noen av dem og jeg var bare målløs over hvor pene de var!

En av tingene som Chiang Mai er veldig kjent for er matlagingskurs. Jeg var på et heldagskurs med Mama Noi cooking school, det var magisk! Mama Noi har en organisk gård litt utenfor Chiang Mai hvor de dyrker det aller meste som blir brukt i matlagingen, som var ganske nice! Vi fikk en omvisning på et lokalt marked også, hvor de handlet inn de få ingrediensene de manglet. Jeg kunne velge mellom mange forskjellige retter å lage, totalt 7 stykker. Jeg lagde blandt annet Khao Soi curry (som er en tradisjonell rett i nord-Thailand), vårruller og mango med sticky rice (dessert). Vi lagde også currypaste fra bunnen av, det var veldig kult! Fikk en fin kokebok på slutten av dagen, så jeg ikke glemmer noe! Mama Noi leverte, og jeg gikk ikke hjem sulten for å si det sånn! 🙂 Nå kan dere der hjemme bare glede dere til masse god thaimat når jeg kommer hjem!!

En annen ting vi gjorde var å få massasje på et av Lila massasje stedene. Det er et program/senter for ex-innsatte kvinner til å komme tilbake til hverdagen når de kommer ut av fengsel. De får undervisning og opplæring i fengselet, og når de kommer ut får de jobbe på et av massasje-stedene de driver. Det var en av de aller beste massasjene jeg har hatt i Thailand, og det kan virkelig anbefales om du er i området noen gang!! Det er hakke «dyrere» enn andre steder, men 100 NOK for en time med olje massasje er jo ikke til å gremmes av akkurat, og det føles godt å støtte et bra program samtidig! 🙂

Når Silje dro, var jeg sammen med Lisa (Tyskland) og Chris (Tyskland) som jeg traff på Baan Heart Thai. Vi var i Pai sammen (kommer innlegg etterhvert derfra), og meg og Lisa var sammen et par dager etter at Chris dro til øyene i sør. Vi spiste oss gjennom massevis av god vegansk/vegetar mat (Lisa er veganer, og jeg digger all mat), om du er veganer/vegetarianer så kan virkelig Chiang Mai og Pai anbefales, det er et mat mekka! Du får tak i alt mulig for å si det sånn, og alt smaker himmelsk!!

Eneste nedturene så langt;
1. Bed Bugs. Jess, du leste rett! Jeg har klart å få de forbanna bodsugende jævlene (beklager ordbruket! men eneste måten å beskrive dem på..) nok en gang! Dette skjedde når jeg måtte bytte hostel grunnet renovering på Baan Heart Thai. Det nye hostellet hadde bare fleezepledd til «dyne», og de vasket ikke pleddene mellom hver person (ÆÆSJ!!), men hva skal man gjøre? Jeg la heldigvis ikke noen ting på senga, slik at ikke bedbugsa kom i tingene mine. De fikk seg kun et par måltider på meg og thats it, men det var ille nok det altså..
2. Mageproblemer. Er jo i asia, og min norske ømfintlige mage reagerer jo på alt mulig for å si det mildt.. Den gjør det hjemme i Norge også, så kommer ikke som et stort sjokk for å si det sånn! Men likevel kjedelig å måtte løpe på toalettet flere ganger på dagen/natta. Satser på den vender seg til bakteriekulturen snart!
3. Miste actionkameraet i fossen. Men sånt skjer, er ikke verdens undergang!

Litt bilder fra Chiang Mai kommer nå!

  • H 🙂
CHIANG MAI // THAILAND

ALLE FORTJENER EN SJANSE

Hvem du er og hvor du kommer ifra har ingenting å si; alle barn fortjener en god start. Det er litt av mottoet til Lutheran Christian Foundation of Thailand, og jeg er helt enig! Jeg har fulgt et par av prosjektene deres i forbindelse med at jeg har familievenner som har jobbet og vært til stedet, og jeg må bare si med en gang at jeg er så mektig imponert over jobben som blir gjort! Så mange barn og familier får hjelp, støtte og muligheten til undervisning og utvikling!

Jeg har på mine tidligere reiser til Thailand fått lov å besøke et par av prosjektene. Jeg har blant annet fått være med på juletrefest i slummen under motorveien og barnedåp i Immanuelkirken. I år har jeg hatt med kameraet på tur og fått lov å få en omvisning på prosjektene for å ta litt bilder osv, noe jeg syntes var helt topp! Silje (venninne fra Grimstad) som jeg møtte i Bangkok ble også med på omvisningen.

Det er en helt unik opplevelse å gå igjennom slummen i Bangkok. på den ene siden av gaten er det tilsynelatende fine hus med fine fasader, mens realiteten er at det kanskje bor fire/fem familier innover i små rom. På baksiden av fasaden renner en skitten elv, hvor du ser litt mer av hvordan folk bor tett i tett i små skur. Den klamme, varme lufta lukter litt surt, små barn titter nysgjerrig ut på disse såkalte «falangene» (hvite mennesker) som kommer tuslende med kameraene sine. Kamphaner blir nøye vasket og stelt før neste kamp, i full viten om at den kun lever for å dø i kamp.

Nysgjerrige blikk følger deg så og si hele tiden og du føler deg ganske ukomfortabel med tanken på at du «klager» over å ikke ha den nyeste Iphonen eller den nyeste jakka fra Zara.. Hadde vi bare forstått hvor utrolig priviligerte vi er som er født i Norge, landet med gratis helsetjeneste, skolegang og alt de fleste bare kan drømme om! Vi er gitt all verdens mulighet til å lykkes, og likevel sutrer vi over at det er så hardt på universitetet at vi så vidt orker tanken på å stå opp på morra’n. Her i slummen er det å få  undervisning første steget til å komme ut av fattigdom, de få barna som blir gitt denne muligheten sutrer ikke for å si det sånn. De stiller opp, leser lekser, ønsker å lære mest mulig hele tiden og vet at de er heldige som får sjansen! Det at det finnes prosjekter som dette er helt fantastisk, de gir håp og muligheter til så mange barn og familier.

Jeg var som sagt i barnedåp for et par år siden når jeg var i Thailand sist. Eve ble døpt og jeg fikk en øyeblikkelig kontakt med den skjønne lille thai-jenta, og jeg bestemte meg for å bli en slags fadder for henne. Jeg snakket med presten, mammaen Suksom og det var i boks. Hver måned overfører jeg en liten sum med penger til en konto jeg har satt av til Eve, og når hun blir gammel nok til å studere er planen at disse pengene skal kunne dekke det! Suksom snakker bittelitt engelsk, så jeg har holdt kontakt med henne opp igjennom de siste årene og fått bilder, videoer og lignende på facebook. Jeg gledet meg vilt til å se hvor stor hun var blitt, og hun var ikke blitt mindre søt for å si det sånn! Jeg var så heldig å bli invitert med hjem for å se hvordan hun bodde også.

Her er litt kort informasjon om prosjektene jeg besøkte. De sier bilder kan si mer enn tusen ord, så her er noen av bildene jeg tok mens jeg var på besøk.

HOME OF PRAISE

Home of Praise er et dagsenter som ligger under motorveien i hjerte av Klong Toey distriktet i Bangkok og er et av flere prosjekter som er drevet av Lutheran Christian Foundation. De tar var på barn fra 6 måneder til 3 år, etter dette kan de fortsette på Immanuel dagsenter/barnehage som er drevet av de samme. Målet med Home of Praise er å gi helhetlig utdanning  – hjelpe barn til å utvikle seg sosialt, følelsesmessig og akademisk. I tillegg til dette prøver dagsenteret å hjelpe til med å gjøre barna klare for å gå på skole.

IMMANUEL DAY NURSERY

Slagordet til Immanuel day nursery er; «Faithfulness, discipline, body and mind development. Happiness every day.»
Immanuel barnehagen/dagsenteret tar vare på barn fra 2 til 6 år. De prøver å gi barn som trenger det mest muligheten til undervisning og klargjøring til skole. Målet med dagsenteret er å gi hvert barn aldersrettet undervisning og en sjanse til å studere. De gir stipender til barn som kommer fra familier som ikke er så priviligerte at de kan betale selv, slik at de får en mulighet. De utfører hjemmevisitter til barna som går på dagsenteret for å prate med foreldrene om barnet slik at de bedre kan forstå barnets situasjon. De gir råd om barneoppdragelse og barnets utvikling, og tilbyr helsetjenester. Immanuel dagsenteret er også en måte for foreldre som ikke har kapasitet til å ta vare på barnet hele dagen, til å få en avlastning slik at de kan arbeide litt for livets opphold. Dagsenteret prøver å være en oase av farger og glede, et sted barna kan utfolde seg selv, føler seg trygge, elsket og sett.

HOME OF GRACE

Gravid men ikke klar? Home og Grace gir en hjelpende hånd til kommende mødre. Hvert år er det mange kvinner som går igjennom svangerskapet uten noen støtte fra familien deres. De fleste av disse kvinnene blir avvist av familien, og mange blir forlatt av barnefaren under svangerskapet. Det er høy statestikker på gravide kvinner i vanskelige situasjoner som forsøker å ta livet sitt, og tusenvis av kvinner prøver ulovelig abort hvert år med en stor risiko for sin egen og barnets helse. Hvert år blir spedbarn lagt på gata rundt omkring i Thailand, hvert av disse barna forteller en trist historie om en kvinnes tragedie og behov for hjelp. Home og Grace er en midlertidig bolig for kvinner som er i vanskelige situasjoner og er gravide. De kan bo kostnadsfritt før, under og litt etter at barnet er født. De får veiledning av erfarne mennesker som bryr seg om dem og de får informasjon om mulighetene de har når barnet er født, om det er å ta vare på det selv, fosterhjem eller adopsjon. På Home of Grace får de også utstyr til babyen sin, og deltar på aktiviteter som matlaging, engelsk,- og bibel-timer, kunst/håndtverk og vasking. Slik at de får litt grunnlag til å jobbe når barnet kommer til verden.

IMMANUEL MUSIC SCHOOL / MUSIKK GIR LIV

Musikkskolen ble startet av Solveig Meling Johannesen (familievenn) for 15 år siden. Den er for alle barn i Klong Toey-området i Bangkok. For tiden får 150 av dem gratis undervisning på fiolin, bratsj og cello. Alle barna kommer fra veldig fattige forhold, i slummen vokser barna opp i ekstreme familiesituasjoner preget av rus og kriminalitet og begrenset omsorg. Musikkskolen gir håp og verdighet både til barna og de rundt dem. Den gir fokus på talent, øvelse og noen faste holdepunkter i en ekstrem tilværelse. Skolen prøver å skaffe stipend til de eldste elevene så de kan ta høyere utdanning, for skole og utdanning koster mye i Thailand fra barna er ca 12 år. Ton var en av de første elevene Solveig hadde og en av de som har klart å få seg en musikkutdannelse på college nivå. Han har valgt å bosette seg der han vokste opp å gi tilbake til det programmet som gav han en mulighet, så idag er han fulltids lærer ved Immanuel Music School.

Kristiansand symfoniorkester har startet foreningen Musikk gir Liv, som støtter Immanuel Music School i Bangkok. Det har tidligere vært fire musikere på besøk i Bangkok å bidratt til undervisning, det holdes veldedighetskonserter sammen med barna fra skolen og de samler inn penger til Ton så han får lønn for det fantastiske arbeidet han gjør hver dag. I fjor var det seks av musikkskolebarna (inkludert Ton) som var på besøk i Norge, hvor de fikk spille med KSO og holdt mange konserter til inntekt for skolen. I mai i år skal fire musikere fra KSO til Bangkok igjen, og jeg skal være med som fotograf under oppholdet/konsert osv. Så mer om Musikk gir liv kommer!

Om du er interessert i å høre mer om noen av prosjektene eller støtte noen av prosjektene med enten penger, klær, leker, kunst/håndtverk ting eller lignende, bare si ifra!  Jeg kan gi deg litt mer info om hva prosjektene trenger og jeg kan sette deg i kontakt med en av de ansvarlige. Alt hjelper! 🙂

 

Litt bilder fra området rundt prosjektene

 

  • H 🙂
ALLE FORTJENER EN SJANSE

BANGKOK // THAILAND

Jeg ankom Bangkok (hovedstaden i Thailand for dere som ikke visste det), fredag 02/03 ca kl 13. Da hadde jeg vært på reisefot siden dagen før og var veldig klar for en god massasje, thaimat og senga! Det er jo 6 timer frem i tid til Thailand, så jeg var ganske jetlagged, men klarte å holde meg våken til 22.30 likevell (eller nesten! sovnet litt under massasjen, hehe). Jeg spiste et bedre måltid rød curry fra en gaterestaurant like rundt hjørnet av hostellet før jeg satte meg på fellesstua for å surfe litt etter mulige dykkesteder i Malaysia. Der møtte jeg Janine fra Tyskland, og med ett var første bekjentskap stiftet og planene for morgendagen i boks!

Vi stod opp kl 09 for å dra til “the grand palace” som er tempelet der kongen går. Vi skulle møte to andre jenter fra Tyskland (Simone og Maike, som Janine hadde truffet på toget dagen før), foran inngangen. Det gikk ikke så bra.. Det var TUSENVIS av mennesker der og uten internett var det umulig å få tak i dem, så meg og Janine startet turen gjennom glitter, gull, templer og buddastaturer alene. Etter en god halvtime spurte jeg hvordan Simone og Maike så ut, og Janine forklarte så godt hun kunne. Utrolig nok fant vi hverandre 1 min senere ved en tilfeldighet, så vi fortsatte turen sammen.

Når vi var mette på templer, turister og sol tok vi en taxi til MBK, som er et stort kjøpesenter med et form for marked i hver etasje med tusenvis av boder man kan kjøpe alt mulig i til en prutepris. Der tuslet vi rundt, shoppet litt, koste oss og spiste en god stund før vi bestemte oss for å ta turen til hotellet til Simone og Maike. De bodde på et flott hotell med infinitypool i 11etasje og det var snart solnedgang og det virket sykt digg med en dupp i avkjølt vann! Så vi tok med badetøy, latet som vi bodde på hotellet å nøt utsikten og solnedgangen over Bangkok by fra bassenget! Vi avsluttet kvelden med en tur til Khaosan road, som er en bargate/nattmarked. Det er SYKT mye folk, bpde turister og lokale, og veldig høy og mye forskjellig musikk (tror barene har konkuransse om hvem som kan spille høyest!). Det var helt galematias og vi ble sittende på den gatebaren som var minst støy på for en stund mens vi drakk en “bøtte” (coctails som kommer i små sandkassebøtter) og studerte de mange forskjellige menneskene som danset seg forbi. Baren var på et bord inntil et skur og på siden lå det et lite barn å sov på en solseng, staksars liten!! Vi tuslet oss fort videre til en sidegate hvor det var mye roligere, fine lys og mulig å holde en normal samtale. Der fant vi Banan/nutella pannekake/crepene som Thailand er så kjent for, de er MEGA GODE!!! Når klokken var godt og vell 01.30 på natta dro vi tilbake til hostellet. For en fantastisk første dag/kveld på tur!

Søndag kveld fikk jeg vite at Torjus (en kamerat fra Oslo som jobber på Norwegian) var i byen. Han og Elsa var på shoppingtur i Bangkok og de bodde på et flott hotell med to fine bassenger, og det fristet veldig med et nytt bad! Så jeg sneik meg opp til rommet deres og joinet enda et hotellbasseng, noe som var mega digg!! Kjempe koselig å treffe kjentfolk på tur sånn uventet! 🙂

Mandag 5 mars kom Silje til Bangkok (venninne fra Grimstad), vi hadde planlagt å møtes og dra sammen videre til Chiang Mai en liten stund før Silje skulle videre. Det var koselig å se et kjent fjes, og vi nøt massasje, lokalmat og vandring rundt i byen sammen. Et av de andre stedene jeg husket veldig godt fra sist jeg var i Thailand som jeg ville tilbake til var Terminal 21 kjøpesenteret. Et utrolig kjøpesenter som basert på et flyplasskonsept, hver etasje er en by, hvor alt på etasjen er små lokale konseptbutikker med fantastiske ting i! Anbefaler virkelig alle som drar til Bangkok å besøke det! Silje liker shopping, så det passet henne perfekt også! På kvelden dro vi på kino på MBK og så “Red Sparrow”.

Jeg brukte et par dager på å besøke NMS sine prosjekter i Bangkok, men mer om dette i neste innlegg!

Her er litt forskjellige bilder.

-H

BANGKOK // THAILAND

Here we go again!

Klarte ikke holde meg i ro på et sted lenger… Reiserompa mi måtte bare bevege seg litt til rett og slett! Så etter noen måneder med jobb (blir mer riktig å si MASSE jobb), har jeg stappet lommeboka nok til å reise litt igjen! Juhuu!!!

Det så mørkt ut på penge-fronten en stund etter jeg kom tilbake fra Sør-Amerika, lå litt i minus etter innkjøp av nytt utstyr (ble robba for litt av hvert på en buss i Ecuador for de som ikke har fått med seg det..) og måtte i tillegg ha ny telefon for den var jeg jo flink å ødelegge. Typisk! Men etter noen måneder var jeg gjeldsfri i «broderbanken», som forresten er en veldig god bank med gunstig rente og alt. Takk igjen Andreas for at jeg kunne låne litt av deg, hadde ikke vært på tur allerede nå om det ikke var for deg!

Jeg har ikke reiseruten helt på plass enda, men målet er å besøke noen av de flotteste dykkestedene i Asia. Er jo bitt av dykke-basillen, og sør-øst Asia er jo kjent for sine fantastiske strender, korallrev og ellers mangfoldige dyre,- og fiske-liv under overflaten! Så landene jeg sikter meg inn på er Thailand, Malaysia, Brunei, Indonesia, Vietnam og Kambodsja. Får se hva jeg rekker og i hvilken rekkefølge, men det kommer litt oppdateringer her underveis for de som liker å følge med på sånt!

Så nå skjer det, ASIA! Jeg gleder meg til ditt varme kyss, solfylte berøring og fargerike utseende både på land og i vann! Er mildt sagt VELDIG lei av den kalde og kjipe vinteren vi har hatt her i Norge i år (sorry til alle dere som skal være igjen her!), men gud som jeg gleder meg til å komme meg vekk!!!

Neste stopp Bangkok, Thailand!

Screen Shot 2018-02-27 at 12.11.38.png

 

Here we go again!

Cotopaxi

Jeg har tilbrakt 3 dager omgitt av natur, vulkaner fossefall i det fantastiske området Cotopaxi (ca 2 timer utenfor Quito, hovedstaden i Ecuador). The secret garden, hostellet jeg bodde på i Quito hadde nylig åpnet enda et hostel i Cotopaxi og de tilbydde pakkepriser på 3D/2N. 

Vi ankom secret garden Cotopaxi en nydelig lørdag formiddag, og ble møtt av et par smilende volentører som viste oss inn til en sofagruppe forann en knitrende peis. Vi fikk alle en kopp varm gløgg med vin, og info om de kommende dagene. 

All mat var inkludert i prisen, og det var rikelige mengder. Vi fikk en deilig suppe til lunsj før vi skulle på fossefall tur. Vi måtte gå med støvler fordi vi bokstaveligtalt gikk oppover elva, hoppende fra stein til stein. Fossefallene vi kom til var nydelige og det var en fantastisk tur som fungerte som en oppvarming til hiken dagen etter. 

Jeg delte et hobbithus sammen med Scott (USA) som jeg ble kjent med et par dager tidligere i Quito. Rommet var koselig og senga var så og si fleeze fra topp til tå, så jeg sovnet inn god og varm med lyden fra en knitrende liten peis.

Dagen etter stod vi opp tidlig for å starte turen til Pachatoa, en 10.000 år gammel vulkan på 4200moh. Den er ikke lengre aktiv, men turen opp tilbyr på fantastiske utsikter, variert terreng gjennom tåkeskog/jungel, sletter, dumper og topper. Det var en hard tur, men vell verdt det!

Det beste med hele stedet er at de har en jacuzzi som gjestene kan bruke så mye de vil! Den var i et glasshusligbende bygg med utsikt over Cotopaxi vulkanen og den fantastiske naturen. Gjett hvem som var i jacuzzien ca 7 timer i løpet av 3 dager?? Heheh. 

Det andre som var fantastisk var at secret garden Cotopaxi eier fem hunder!! To pølsehunder (mash og dasie), en dalmatiner (milo) og to nydelige valper (luna og cooper) som jeg ikke husker rasen på. Det var mye kos for å si det sånn, fantastisk!

Det tredje veldig deilige var at det var null dekning eller internett. Så når du gikk inn i stua var det ingen som var på mobilene sine, alle snakket sammen, spilte gitar, sang, spilte kort og koste seg! 🙂

Siste dagen gikk til total avslapping i hengekøye, jacuzzi og leking på slakk Line. Jeg fikk faktisk til å gå 5 skritt på slutten, litt stolt ! Hehe. 

Alt i alt en veldig vellykket tur!
(Som sagt tidligere ble jeg frastjålet kamera og data på en buss i Ecuador, så bildene er ikke av samme kvalitet siden de er tatt med mobilen.. 

Fossefall tur. De tøffeste badet, altså ikke meg.
Jacuzzien med utsikt over Cotopaxi
Fossefall tur. Vi hoppet oppover elva!
Fossefall tur. Vi hoppet oppover elva!
Fossefall tur
Fossefall tur
The secret garden Cotopaxi hostel
The secret garden Cotopaxi
The secret garden Cotopaxi. Vulkanen kan sees godt fra hostellet 🙂
Milo! 10 år gammel dalmatiner som bor på hostellet 🙂
Utsikten fra hengekøya
Valpen Cooper ser etter folk
Scott på vei til Pasochoa toppen
Pasochoa vulkanen 4200moh. Ikke lengre aktiv, det er kun skyer som samler seg i krateret
Hobbithjemmet
Meg og Scott koser oss i jacuzzi siste dagen:)
Meg og Scott på fossefall tur
Mash (pølsehund) og Milo (dalmatiner) leder veien til toppen av Pasochoa hver dag!
Tilbrakte over 7 timer totalt i jacuzzien, hehe!
Meg foran hobbithuset
Regnbue i det fjerne sett fra the secret garden hostel
På vei ned fra kraterkanten av Pasachoa
Milo vet hvordan man poserer!
Pasochoa tur
Cotopaxi

Dagene vi ikke snakker om…

Jeg hadde et langt innlegg med fine bilder og alt, ferdiggjort og klar for publisering så fort jeg fikk tilstrekkelig med internett. Jeg hadde alt klart på mac’en, men så skjedde alle backpackeres (alle reisende generelt) mareritt; Jeg ble «ranet».

Jeg var på vei fra Mancora (Peru) til Montañita (Ecuador), sammen med Bree (ei engelsk jente jeg har reist med de siste to ukene). Vi tok nattbuss, og de første timene gikk fint. Vi så litt serie, spiste kvelds og sov. Klokken 02 ble vi vekket fordi vi var med grensa til Ecuador og vi måtte innom å stemple oss ut og inn. Viste seg at Bree hadde mistet et papir som tydeligvis var «HELT» nødvendig for å komme over grensa, så endte opp med at vi måtte bestikke folka for å ikke bli etterlatt i Peru! 

Resten av turen til Guayaquil gikk til å prøve å sove, vi hadde begge mareritt og problemer med å sove pga gresshoppene i Mancora. Har seg nemlig slik at siste dagen vi var i Mancora kom det en sverm (mener ikke bare en liten sverm, snakker millioner!) av gresshopper, grunnet oversvømmelse tidligere. Ikke spør meg hvorfor, sånn var det hvertfall. De fløy rundt overalt og de hoppet og fløy i oss, i håret, kravlet på bena våre, på ryggen, alle i Mancora var fulle av gresshopper! Vi følte oss heldige som skulle dra samme kveld, uvisse om at disse gresshoppene på et vis symboliserte ulykken i vente.

I Guayaquil byttet vi buss til Montañita, og vi var mega trøtte etter turen så langt så vi gikk rett i dvalemodus. Jeg la meg med sekken godt planta mellom bena, og sovnet ganske fort. Etter et par timer våknet jeg av at mannen i sete forann meg satte sete sitt tilbake i sitteposisjon, før han etter et par minutter reiste seg og gikk av bussen. Jeg undret meg litt over hvorfor han hadde flyttet seg fra vindussete til midtgangen, men tenkte ikke noe mer på det. Jeg fikk ikke sove mer, så åpnet sekken for å finne frem dataen min. Gjett hva som ikke var i sekken min lengre? Jepp, mac’en, kameraet og harddisken min. Panikken spredde seg raskt og jeg vekket Bree i fortvilelse. Gikk frem å snakket med bussjåføren (så godt jeg kunne på spansk), men hva kunne han gjøre? Mannen i sete forann meg hadde vært så tøff at han hadde lent sete sitt bakover, åpnet sekken min, fisket ut tingene mine, lukket sekken og satt seg tilbake før han gikk av bussen med tingene mine i en liten ryggsekk!! Jeg har sagt hele tiden at det finnes så mange bra mennesker der ute, men det finnes søren meg mange jævlige mennesker der ute også! (Beklager ordbruken, men jeg er fremdeles ganske sinna!!)

Da vi ankom Montañita regnet det, det svermet av mygg (Jeg ble selvsagt spist levende), og jeg var ranet, kan dagen bli mye verre? Vi praiet en taxi som skulle ta oss til hotellet, som viste seg å være rundt hjørnet og sjåføren skulle ha 2 dollar for turen!! Jeg la meg i senga, som viste seg å være hard som stein, å syntes synd på meg selv en god stund før jeg klarte å samle meg og dra til politistasjonen. De sa som tenkt at de ikke kunne hjelpe meg med å finne tingene mine, men de kunne skrive en rapport til forsikringsselskapet mitt (dette hadde de tydeligvis gjort en del ganger før). Så etter en god time var det å ta en taxi tilbake i regnværet, hoppe i senga å bli liggende der å håpe neste dag ville bli bedre.

Dagen etter streiket mobilen min, den begynte å overopphete seg uten grunn og skru seg av og på. Det var som den skulle eksplodere! Bare en ting å gjøre, skru den av og håpe på det beste senere på dagen når den var kald igjen. På dette tidspunktet var det ikke mye håp igjen i meg og jeg følte meg ganske langt nede. Tanken på å bestille en enveisbillett til Norge fra Guayaquil var innom flere ganger mellom gråting, sinne og frustrasjon. Ikke bare hadde jeg blitt frastjålet kameraet mitt og dataen, jeg hadde mistet alle bildene mine fra den siste tida (sendte heldigvis et minnekort med bilder på med mamma hjem når hun var her!!), og muligheten til å ta bilder de kommende månende.. så streiker mobilen oppå det hele! Hadde jeg ikke hatt Bree der akuratt da, hadde jeg mest sannsynlig vært på vei tilbake til Norge nå! 

Jeg fikk heldigvis mobilen til å fungere igjen etter en dag, ved å resette den til fabrikkmodus (som igjen gjorde at jeg mistet en del bilder). Jeg snakket med Lisa om Mexico, og husket på alt det gode jeg har i vente. Så i stede for en billett hjem med en gang fikk jeg bestilt fly fra Colombia til Mexico 10 august, og derfra fly fra Mexico til Miami (opphold i to dager) før flyet går til Norge den 25 august! Så nå er det satt, jeg kommer hjem i august folkens!! Etter to fantastiske uker i Mexico og to dager i Miami med beste Lisa! ♡

Det jeg vil si med dette innlegget er at å reise rundt i verden (om det er Sør-Amerika, Asia, USA eller Europa), er ikke alltid en dans på roser. Vi viser dere der hjemme de fantastiske tingene vi opplever, stedene vi besøker og alle de flotte tingene blir publisert på instagram og facebook. Men det det er også dager hvor ting er så vanskelige at du bare vil ligge i fosterstilling å ringe mamma, dager hvor ting absolutt ikke går din vei, dager hvor du bare vil reise hjem, dager vi ikke skryter av på sosiale medier. De dagene er det ingen som snakker om. 

-H 

Dagene vi ikke snakker om…

Det som virkelig betyr noe

De siste dagene har jeg tenkt mye på hvor heldig jeg er; jeg lever drømmen med å få reise rundt i verden å oppleve ting, jeg har gode venner hjemme i Norge, jeg møter flotte mennesker her i Sør-Amerika og ikke minst så har jeg en fantastisk familie! Jeg har egentlig alt jeg kan ønske meg.

Jeg vet at jeg alltid kan reise hjem, at jeg har en familie som tenker på meg og som vil meg vel. Jeg er faktisk så heldig at jeg har en stor familie; oldemor, besteforeldre, foreldre, søsken, tanter/onkler, kusiner og fettere. Vi har familietradisjoner som selskap 2. juledag, familietreff på Lohne og på Røiseland, julegrøt på Tonstad, påskemiddag på Bryne og sommerkos på Austevoll. Jeg elsker at familien min er så sammensveiset og at vi gjør ting sammen! Jeg setter virkelig pris på dere alle, hver og en har en unik plass i hjerte mitt!

Det er en person som er ekstra spesiell, for det finnes ikke så mange av de lengre desverre, det er oldemor. Oldemor, jeg vil bare si at jeg elsker deg å har tenkt ekstra mye på deg de siste dagene. Du er den tøffeste, sterkeste og mest fantastiske oldemoren noen kan ha! Det har vært tider hvor jeg trodde jeg mistet deg, hvor vi tok farvel og jeg måtte godta at det var sånn det var. Vi er mennekser, vi lever og vi dør. Men du kom sterkt tilbake og fortsatte å være den herlige oldemoren min som på visse områder ikke eier filter som de sier!  “Æ blei så sint at æ nesten sa det te’an” er et uttrykk på sørlandet, takk for at du aldri ville sagt det! Takk for at du er den du er og at du alltid sier ting rett fra levera, du er et friskt pust i en verden hvor de aller fleste holder ting inne.

Jeg traff en gutt som het Jesse her i Arequipa (Peru), han er fra Australia og har en oldefar. Oldefaren hans er 94 år og er en kjernekar og de har et godt forhold. For et par dager siden ringte moren til Jesse og fortalte at oldefaren var innlagt på sykehuset, at dette var slutten. Jeg ble sittende å snakke med Jesse en stund for det viser seg at vi hadde noe til felles; ingen av oss har mistet noen. Vi er begge så heldige at vi har hele familien vår, fra oldemor/far til småsøsken. Men nå var oldefaren hans på et sykehus i Australia og Jesse var her i Peru, på andre siden av jorden. Om jeg hadde endt opp i samme situasjonen hadde jeg nok også følt meg hjelpesløs og rådvill (krysser fingrene på at jeg slipper!) slik Jesse gjorde, men jeg kan rett og slett ikke vite. Det er en så absurd og uvirkelig situasjon å prøve å sette seg inn i. I skrivende stund sitter Jesse på flyet tilbake til Australia, i håp om at han vil være med oldefarens side før han slipper taket og reiser til et bedre sted. Jeg håper inderlig at han rekker det og at de får en fredelig og fin avslutning sammen.

Jeg har nå vært på reise i over fem måneder, og begynner sakte men sikkert å nærme meg “slutten” på dette evntyret. Jeg gleder meg til å reise hjem! Jeg gleder meg til å se alle igjen, til måltider med mamma og pappa, til jentekvelder med søstrene mine, til å kose med katten min, til å snakke med vennene mine om alt og ingenting, til turer med brødrene mine og til mitt ukentlige besøk hos oldemor. Hjemme er der familie er, der venner er, der kjærighet er. Og det er det som virkelig betyr noe. Det handler ikke om hvor mange penger du har i banken, hvor fine klær du har, hvor fin bilen din er eller hvor mange land du har vært i. Det som betyr noe er menneskene du har rundt deg, å elske og bli elsket ubetinget. Familie og venner.

Oldemor
Meg og oldemor ❤
Det som virkelig betyr noe

Vandring i et maleri // Rainbow mountain

Om du vil oppleve noe helt uvirkelig bør du besøke det nydelige fjellet Vinicunca (5200moh), bedre kjent som Rainbow mountain (regnbuefjellet)! Fjellet ligger en humpete tre timers kjøretur fra Cusco, og er i de siste årene blitt en stor attraksjon for vandreglade turister. Det som gjør turen så spesiell er at du føler at du er i et maleri!

Fargede fjell, små laguner, kaktuser, lama/alpakka flokker, lokale mennesker, utsikt over noen av de høyeste fjellene i Peru og ikke minst Rainbow mountain i seg selv. Når vi så bilder av fjellet før vi dro dit tenkte vi at det ikke kunne være ekte, for hvordan kan et fjell ha så fantastiske farger i en så perfekt stripeformasjon?! Det viste seg at bildene var ekte, og grunnen til at fjellet har farger er mineralene som finnes i fjellet. De skiller seg fra hverandre å lager en slik stripeformasjon, selvom jeg fremdeles syns det er helt uvirkelig at det går ann! Moder jord er et underverk sier jeg bare!

Vi hadde på forhånd bestemt oss for å ri hester for å spare på kreftene (vi hørte at selve vandreturen opp fjellet var veldig hard, og vi var fremdeles litt sliten etter alle de andre tingene vi hadde gjort og opplevd), så en ridetur virket som en god løsning. For å komme til hestedalen måtte vi likevell hike i en gode 40 min oppover, noe som gikk veldig greit for oss men hun ene i gruppa vår ville gi opp allerede etter bare 10 minutter.Vi tok det som vår oppgave å pushe henne opp til hestene hverftall, så vi gikk sakte sakte for å vise henne at det ikke er nødvendig å løpe opp pga høyden. Hun kom seg opp til slutt og tok hestene sammen med oss, så oppdrag vell gjennomført! Vi fikk hver vår hest og vår egen «hesteeier» (som vandret på siden å holdt tøylene/styrte), og de gikk i tradisjonelle klær og flipflops!! Hva er det med Peru og flipflops guides egentlig? De ødelegger jo føttene sine… 😦

Det var utrolig nydelig å sitte på hesteryggen, for da kunne vi virkelig nyte naturen rundt oss uten å føle at vi skulle død av slitsomhet. Mamma som ikke har ridd på mange år var litt nervøs i starten, men det endte opp med å gå veldig bra! Hestetaxiene slapp oss av et lite stykke fra toppen (selvsagt det bratteste og tyngste partiet), og vi pustet og peste oss opp til toppen! Det var vell verdt hver svettedråpe, fordi utsikten på toppen kan ikke beskrives med ord (vanskelig å gjenskape i bilder til og med)! Fjellet strakte seg utover med sine praktfulle fargestriper, og vi var så heldig å få se en mektig Condor sveve nede i dalen! For et syn!! Og noe av det beste med å nå toppen var jo selvsagt Walters belønningen som ventet, og det var ingen unntak på Rainbow mountain! Vi spredde norsk melkesjokolade-glede til flere andre som hadde nådd toppen med oss, og alle var enige om at det var verdens beste sjokolade!

Vi følte oss ganske heldige som hadde tatt hestene og at vi dro tidlig, for når vi var på toppen var vi nesten alene på fjellet! Og på nedturen møtte vi tusenvis av folk som var på vei opp, og så fra dalen at utsiktspunktet på toppen var overfylt av mennesker! Lucky us! 🙂 Vell nede igjen spiste vi lunsj før bussen tok oss over humpete og bratte veier tilbake til Cusco. Mamma med sin høydeskrekk syntes selve kjøreturen ned igjen var verre enn selve gåing (det lille tunge stykke vi faktisk gikk), og jeg kunne ikke for å le litt samtidig som jeg holdt henne i hånda og sa at alt kom til å gå bra! Noe det selvsagt gjorde 🙂

Kan virkelig anbefale å ta turen til Rainbow mountain om du først befinner deg i Peru/Cusco området, det er virkelig som å vandre i et levende maleri.

Vandring i et maleri // Rainbow mountain