Den eneste tiden jeg var 100% glad og paranoid fri (fra bedbugs) i Vietnam var når jeg var under vann. Så etter flere dager veldig langt nede fant jeg ut at den eneste måten jeg ville klare å fullføre reisen min (uten å endre flybillett å komme tidligere hjem) var å gjøre noe jeg elsker. Så turen gikk tilbake til Thailand, til Koh Tao, for å dykke!
Når jeg er under vann, i ett med havet, da er jeg lykkelig! Da forsvinner alle andre tanker og det eneste som er igjen er meg og boblene jeg lager. Det å flyte rundt i en verden så vakker, men samtidig så skjør, er helt utrolig. Det er en unik følelse som jeg unner alle å enhver å prøve, og ikke bli overrasket om du blir avhengig. For det er så og si umulig å ikke falle pladask for skjønnheten til en liten nemofisk som bor i en fargerik anemone, for de fargerike korallene, de utallige fiskestimene og for de majestetiske bevegelsene til hvalhaien.
Jeg elsker havet, og hver gang jeg besøker det blir jeg forelsket på ny.